FRA PAPIRUTGAVEN
En samtale om demokratiets påståtte død
Noen mener at ryktene om demokratiets død er overdrevet. Janne Haaland Matlary begs to differ.
Illustrasjon: Oda Valle
Det var færre mennesker som var borgere av demokratiske stater ved utgangen av 2021 enn ved inngangen. Autoritære regimer brer om seg – og demokratiet står og stagnerer. Om aldri så reelle, og aldri så tragiske, angår imidlertid denne tendensen liksom ikke oss, i alle fall ikke umiddelbart. For her lever tross alt demokratiene i beste velgående, gjør det vel ikke?
Feil, mener Janne Haaland Matlary. Hennes nyutgitte, bestselgende bok Demokratiets langsomme død handler ikke om demokratiene der ute, i Vestens periferi. Det er Vestens egne demokratier som dør, ifølge statsviterprofessoren.
Bokens beveggrunn, forteller Matlary meg da vi møtes, var nysgjerrighet på polariseringen som spredte seg i Amerika. Hennes frykt var at dette kunne bre seg videre til Europa, også til Norge. Men denne nysgjerrigheten ledet til et annet fokus, nemlig det hun mener er en stadig mer inngripende politisering av privatsfæren, samt populismen som moderne fenomen. Og det fenomenet fortolker hun i lys av den såkalte wokeismen og dennes udemokratiske kanselleringskultur – som hun mener er i ferd med å bre om seg i Vesten.
Minervas digitale årsabonnement til kr 999,-
Bestill her
Minervas digitale månedsabonnement til kr 119,- pr mnd,
første to uker kr 1,-
Bestill her
Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-
Bestill her
