– Bøker spiller en mindre rolle enn tidligere

Denne uken var den russiske forfatteren Ljudmila Ulitskaja i Oslo. Hun er Norges-aktuell med oversettelsen av boken Det grønne teltet. Boken ble utgitt på russisk i 2011, og følger et miljø av dissidenter gjennom Sovjetunionens siste par tiår. Med krigen i Ukraina og et Russland som igjen går i totalitær retning, fremstår romanen som enda mer aktuell i dag enn da den ble skrevet for mer enn ti år siden.

Samtidig peker den på et slags paradoks: I det miljøet i Sovjetunionen Ulitskaja beskriver, spilte bøker – skjønnlitteratur! – en vesentlig rolle. Selv i et totalitært, kommunistisk regime var det mulig ikke bare å lese, men til og med å lese opposisjonell litteratur. Utenfor statens sensur eksisterte nemlig samizdat–litteraturen. Håndskrevne og maskinskrevne manuskripter sirkulerte både blant intellektuelle og et mer allment lesende publikum. Det var selvsagt forbundet med risiko – Ulitskaja mistet selv jobben som genetiker nettopp for å ha lest slik litteratur. Men det spilte ikke desto mindre en viktig kulturell og politisk rolle, og det bidro til at Russland hadde et mer fungerende sivilsamfunn enn det ellers ville hatt da glasnost, murens fall og Sovjetunionens fall kom fra slutten av 1980-tallet.

Når jeg møter Ulitskaja på Cappelens café i Akersgata, spør jeg hvor dette miljøet, denne opposisjonen og denne litteraturen er i dag?