Børster støv av Rokkan

Å tro at distrikter ikke er viktige i norsk politikk er ganske naivt. Det finnes det mange eksempler på – i alt fra politikken til Dreyers forlags nye antologi Distriktsopprør – Periferien på nytt i sentrum. Antologien er redigert av Reidar Almås, professor emeritus ved NTNU og seniorforsker ved Ruralis – institutt for rural og regionalforskning, og Eirik Magnus Fuglestad, som også er forsker ved Ruralis. Boken børster støv av Stein Rokkan, som påviste at sentrum versus periferi er en grunnleggende konfliktlinje i norsk politikk. Til tross for at dette er gammelt nytt, ser det ut som reformivrige politikere stadig glemmer Rokkans visdom. I antologien finnes mye interessant for dem som ønsker å gå i dybden og forstå mer av grunnlaget for kritikken mot den sentraliserende politikken landets to styringspartier – Høyre og Arbeiderpartiet – har stått bak de siste tiårene.

Undervurdert motmakt

Boka fortjener oppmerksomhet fra liberalt hold. Ved to anledninger har liberale til høyre og venstre forsøkt å få Norge inn i EU. Vi tapte begge gangene. En helt sentral grunn er at distriktene representer makt i Norge. Når denne (mot)makten undervurderes, taper vi. I skrivende stund sjekker jeg Facebook for andre gang. Jeg har tross alt skrevet om lag tyve setninger og det er på tide med et avbrekk. Kan Senterpartiet bli størst, spør Ole Asbjørn Ness. Han har linket til vg.no som presenterer en måling der Ap, H og Sp er jevnstore.