Vi tenker bedre sammen

Bøhn har gitt ut en del bøker de siste årene. Han har seilt opp som en professor i filosofi, som er flink til å formidle. Den nyeste boken, Kunsten å tenke sammen, er en liten og god bok. Den drøfter kunsten å diskutere, å argumentere, og å kritisere. I tillegg er det en del formell logikk, som er til nytte for oss når vi ønsker å begrunne hvorvidt påstander er sanne eller usanne. Bøhn er, i likhet med Sigrid Sollund, som har gitt ut en ganske annerledes bok om gode diskusjoner, opptatt av at vi tenker bedre sammen enn alene. Det er også et poeng hos Civita-kollega Lars Fredrik H. Svendsen i hans bok Dumhet, Idioti og dumme idioter. Alle de tre kan sies å være mer opptatt av gode diskusjoner, enn av å vinne debatter.

Jeg mener Bøhns bok viser at kravene om faktabasert offentlig debatt ofte krever mer enn det som er mulig. Hvordan begrunne den påstanden? Det kan Bøhns bok hjelpe oss med. Jeg vet ikke om Bøhn vil være enig i min påstand, men han gir oss verktøy til å begrunne påstander logisk. Bøhn mener vi må forholde oss saklig og velvillig til påstander. Selv når noen sier at jorden ikke er rund, bør vi ikke avfeie det som usant for fort, ifølge Bøhn. Kanskje personen mener at jorden ikke er helt rund på grunn av fjell, eller at jorden faktisk er litt oval?

Fakta

Å diskutere påstander som at «jorden er ikke rund» kan virke vel filosofisk. Likevel er Bøhns poeng viktig for samfunnsdebatten. La oss si at noen påstår at den forrige borgerlige regjeringen «raserte velferden», eller at «dagens rødgrønne regjering ødelegger næringsvirksomhet». Hvis vi undersøker om det er argumenter som kan underbygge dem, er det mulig å peke på kutt i brillestøtte, eller i feriepenger til dem som går på dagpenger. For den andre påstanden kan vi peke på økt eierbeskatning eller uforutsigbare endringer i arbeidsgiveravgiften. Begge påstandene er upresise, og bør kritiseres, men hvis vi vil være saklige så ser vi at påstandene, og mange andre påstander, selv om de er dumme, ofte ikke er egnet for faktasjekk; sann versus usann. Når ordskiftet angivelig polariseres og populisme brer om seg, bør vi skille mellom påstander som vi subjektivt misliker, eller som er upresise, og rene løgner. Hvis ikke bidrar vi lett til den polariseringen vi ellers advarer mot.

God kritikk

Kapittelet om å kritisere er best. Når vi kritiserer, har vi en tendens til å være usaklige og fremføre dårlig kritikk. Særlig påstander vi ikke liker, eller som kan assosieres med standpunkter vi er uenig med, rammes av usaklig kritikk. God kritikk forholder seg til innholdet i det som blir påstått, og begrunner sin kritikk med argumenter, ifølge Bøhn. Det er ikke så mye nytt i poengene til Bøhn, men det er likevel verdt å minne om. Ganske ofte begrunnes ikke kritikk. Bøhn nevner det å henvise til egen autoritet, som en fallgruve. Men det at du er sjef, har mer erfaring eller er professor er ikke et argument. Tittel og erfaring inngir riktignok kanskje tillit, men etter min mening unndrar det oss ikke fra plikten til å begrunne kritikk og påstander. Det irriterer meg ganske ofte når noen snakker om et innlegg i avisen eller et innlegg de hørte i en debatt. Det hevdes for eksempel at innlegget var skikkelig dårlig ved å legge trykk på skikkelig, eller det hevdes at han «bare sa ting han har sagt før» i debatten. Andre varianter er at påstandene i innlegget kun argumenterer i tråd med arbeidsgivers interesser, eller for å posere med sin godhet. Slik kritikk er dårlig, fordi kritikken ikke er argumenterende. Vi glemmer å gi begrunnelser.

Begrunn det du påstår

Et kollegium som for eksempel drøfter en bok eller et innlegg på en slik måte tenker dårlig sammen. Kollegaen din, som ikke har sagt noe ennå, men i utgangspunktet syntes kronikken i Dagsavisen var god, blir ikke klokere av at du sier «språket er tungt». Heller ikke av utsagn av typen: «kronikkforfatter skriver venstrevridd, siden han jobber på Blindern.»

 Mangelen på begrunnelser fører lett til at kollegaen ikke orker å ta til motmæle fordi det som sies er vanskelig å ta fatt i. Når vi bedriver slik dårlig kritikk, er vi sløve. Det er latskap å ikke begrunne det du påstår.

Bøhn skriver om vitenskapfilosofen Karl Popper, og idealet om at du skal lete etter avkreftelser. Er du mot formuesskatt bør du lete etter avkreftelser på din påstand om at skatten er skadelig. Er du mot kutt i sykelønn bør du lete etter avkreftelser på at dagens ordning er god.

Jeg tror Bøhn er inne på noe viktig når han hevder at mangelen på saklig kritikk er psykologisk. Bøhn hevder vi er opptatt av å ikke tape ansikt, ta oss bra ut og så videre. Sigrid Sollund er inne på noe lignende i sin bok. Vi bør ikke være så redd for uenighet. Bøhn viser hvor viktig saklighet er i møte med uenighet. Det bringer diskusjoner fremover mot sannhet, men det gir oss også følelse av mening. Derfor er jeg enig med Bøhn i at hans bok er viktig.