KULTUR
Thomas Mann i sitt hjem i München, 1932.
Wikimedia Commons
Thomas Mann, borgerlighet og romantikk
Thomas Mann var for mye av en elitist til å oppfatte «individets selvrealisering» som et overordnet gode.
Sommeren 1950 jobber 19-åringen Franz som kelner i et fornemt hotell i Zürich. 40 år senere får han vite hva en av hotellets gjester skrev om ham i dagboken: «Verdensberømmelse er betydningsløst nok, men blir til intet i et smil fra ham, et blikk fra ham, hans stemmes mykhet!»
Gjesten var den 75 år gamle Thomas Mann. Da dagbøkene etter Manns ønske var offentliggjort flere år etter hans død – det er en veldig tekstmengde – ble Franz Westermeier oppsporet av et tv-team. Han husker den berømte gjest meget godt, en elskverdig herre som oppførte seg korrekt på alle måter, og særlig rundhåndet med driks. Som respons på sitatet fra dagboken serverer Franz en høflig, passende forbløffet latter. Thomas Mann ville ha nikket anerkjennende. Slik skal det gjøres. Anstendig.
Borgerlighet ikke identisk med borgerskap
Minervas digitale årsabonnement til kr 999,-
Bestill her
Minervas digitale månedsabonnement til kr 119,- pr mnd,
første to uker kr 1,-
Bestill her
Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-
Bestill her
