Thomas Mann, borgerlighet og romantikk

Sommeren 1950 jobber 19-åringen Franz som kelner i et fornemt hotell i Zürich. 40 år senere får han vite hva en av hotellets gjester skrev om ham i dagboken: «Verdensberømmelse er betydningsløst nok, men blir til intet i et smil fra ham, et blikk fra ham, hans stemmes mykhet!»

Gjesten var den 75 år gamle Thomas Mann. Da dagbøkene etter Manns ønske var offentliggjort flere år etter hans død – det er en veldig tekstmengde – ble Franz Westermeier oppsporet av et tv-team. Han husker den berømte gjest meget godt, en elskverdig herre som oppførte seg korrekt på alle måter, og særlig rundhåndet med driks. Som respons på sitatet fra dagboken serverer Franz en høflig, passende forbløffet latter. Thomas Mann ville ha nikket anerkjennende. Slik skal det gjøres. Anstendig.

Borgerlighet ikke identisk med borgerskap