KULTUR
Foto: Ingrid Eggen
Det kvinnelige blikket
Øystein Sjåstads bok søker å rette opp for manglende kvinnedekning i kunsthistorien. Men det som er ment som et dypdykk ender opp med å pirke mest på overflaten.
Hvorfor
har det gjennom historien vært så få kjente, kvinnelige kunstnere? Helt inntil
1800-tallet ble kvinner nektet adgang til kunstakademiene. En kvinnelig
kunstner har derfor vært unntaket. I sin nyeste bok presenterer professor i
kunsthistorie, Øystein Sjåstad, sin feministiske aksjon: Han tar for seg
kunsten fra omkring 1860-tallet til 1930-tallet og presenterer kun de
kvinnelige kunstnerne. Boken er ifølge forfatteren selv skrevet med en «stor
porsjon sinne». Resultatet er at boken mangler en rød tråd og etter lesing forblir
det utydelige hvem han henvender seg til.
Om betydningen av kjønn
Hvor mye har kunstnerens kjønn å si for
hvordan vi oppfatter et kunstverk? Sjåstad mener det er avgjørende. Ifølge ham
omtales og bedømmes verk av mannlige og kvinnelige kunstnere forskjellig. Problemstillingen
er ikke ukjent, blant annet har Siri Hustvedt behandlet tematikken i romanen Denne
flammende verden. I den boken kjemper installasjonskunstneren Harriet
Burden for å bli anerkjent i en mannsdominert verden. I et prosjekt skjuler hun
seg bak tre mannlige kunstnere. I Modernismens billedkunst. En feministisk
aksjon presenterer forfatteren historien om norsk modernistisk maleri uten
menn.
Minervas digitale årsabonnement til kr 999,-
Bestill her
Minervas digitale månedsabonnement til kr 119,- pr mnd,
første to uker kr 1,-
Bestill her
Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-
Bestill her