KULTUR

Det kvinnelige blikket

Øystein Sjåstads bok søker å rette opp for manglende kvinnedekning i kunsthistorien. Men det som er ment som et dypdykk ender opp med å pirke mest på overflaten.

Publisert

Hvorfor har det gjennom historien vært så få kjente, kvinnelige kunstnere? Helt inntil 1800-tallet ble kvinner nektet adgang til kunstakademiene. En kvinnelig kunstner har derfor vært unntaket. I sin nyeste bok presenterer professor i kunsthistorie, Øystein Sjåstad, sin feministiske aksjon: Han tar for seg kunsten fra omkring 1860-tallet til 1930-tallet og presenterer kun de kvinnelige kunstnerne. Boken er ifølge forfatteren selv skrevet med en «stor porsjon sinne». Resultatet er at boken mangler en rød tråd og etter lesing forblir det utydelige hvem han henvender seg til.

Om betydningen av kjønn

Hvor mye har kunstnerens kjønn å si for hvordan vi oppfatter et kunstverk? Sjåstad mener det er avgjørende. Ifølge ham omtales og bedømmes verk av mannlige og kvinnelige kunstnere forskjellig. Problemstillingen er ikke ukjent, blant annet har Siri Hustvedt behandlet tematikken i romanen Denne flammende verden. I den boken kjemper installasjonskunstneren Harriet Burden for å bli anerkjent i en mannsdominert verden. I et prosjekt skjuler hun seg bak tre mannlige kunstnere. I Modernismens billedkunst. En feministisk aksjon presenterer forfatteren historien om norsk modernistisk maleri uten menn.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 999,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 119,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS