«Emma» viser hvor vanskelig det er å lage god film av en god roman

Jane Austens romaner er en skattkiste for produsenter, manusforfatter og regissører. Selv om de har vært filmatisert før, er det ingenting i veien for å gjøre det igjen. Derfor kommer det med jevne mellomrom nye filmatiseringer – til manges glede og andres irritasjon.

Emma er en av bøkene som ikke har fått de mest vellykkede filmene. Forklaringen tror jeg ligger i romanen, men tilbake til det senere. Autumn de Wilde er siste regissør til å prøve seg. Filmen skulle egentlig hatt premiere på kino i disse tider, men på grunn av koronakrisen har produsenten heller lagt den ut til «hjemmekino». På Viaplay kan du nå leie filmen for prisen av en kinobillett, 180 kroner, og se den hjemme i stua.

Emma er en av mine absolutte favoritter blant Austens romaner – og jeg har mange. Det har alltid vært noe spesielt med akkurat denne romanen og akkurat denne heltinnen. På tross av sin begrensede geografi har romanen et større format, og personene er mer flerdimensjonale enn i mange andre av Austens romaner. Det særlig spesielle er at hovedpersonen, heltinnen om du vil, slettes ikke er noen heltinne: Emma er ganske usympatisk, hun er vanskelig å egentlig like.