Enkelt om Hegel

Bok

Hegel – en ganske enkel bok om en vanskelig filosof

Sigurd Hverven

Dreyers forlag, 2024

Georg Wilhelm Friedrich Hegel (1770-1831) kan være vanskelig å forstå, men som Hverven skriver er Hegel enormt viktig for vår tenkning. Hegel polemiserte mot Kant uten å avvise ham. Hegel hadde bred virkningshistorie og påvirket filosofiske og politiske tenkere i flere retninger, alt fra Karl Marx til vår egen Marcus Jacob Monrad (1816-1897). Den russisk-franske filosofen Alexandre Kojève (1902-1968) mente slaget om Stalingrad stod om ulike tolkninger av Hegel. Det høres vidløftig ut, men det sentrale med Hegel er hans tanker om kamp om anerkjennelse, og at vår individuelle frihet først gir mening ved gjensidig anerkjennelse. Hverven kritiserer Kojèves tolkning av Hegel, og understreker gjensidigheten i Hegels tanker om anerkjennelse. Det er en riktig tolkning av Hegel. Hvervens utlegninger om Hegel er prepolitisk sett svært interessante. 

Mot slutten av boken skriver Hverven om hvordan opplysningstid, avskaffelse av religiøst bestemte hierarkier, symbolisert gjennom den franske revolusjon, kastet menneskers identitetsdannelse innover. Subjektet er mer overlatt til seg selv enn i tradisjonelle samfunn. Hegel var tilhenger av at moderniteten fremmet individet, men Hegels forståelse av dette er derimot ikke ensidig. Hverven påpeker helt riktig at Hegel hele tiden drøftet fenomener fra flere vinkler. Individets selvstendighet knyttes ikke kun opp til den negative friheten. Hegel knyttet frihet til anerkjennelse og plikter. 

Lars Berrum og Hegel

Den hegelianske forståelsen av identitet og frihet knyttet til anerkjennelse blir illustrert i disse dager i Lars Berrums humorshow Megaloman i Oslo. Det er basert på den danske filosofen Søren Kierkegaard (1813-1855) og er tredje og siste oppsetning i en serie. Showet er fullt av ironi og skarp humor. Kierkegaard likte ikke Hegel, men Hegel er likevel med i ånden. Berrum snakker om at han har sett innover i seg selv. Gjennom oppsetningene har han vært på leting etter seg selv i seg selv, gravd innover og fortalt om ting som vi har ledd høyt av. I Megaloman har Berrum med seg mange av vennene sine. På slutten sier Berrum at all søking innover i seg selv ikke har fungert. Han tar en hegeliansk vending og ser ut fra seg selv. Han peker på vennene sine og hyller dem én etter én: «Det er jo dere som gir meg noe. Jeg elsker dere og er avhengig av dere.» Han finner seg selv og sin frihet ved å vende blikket utover, mot gjensidig anerkjennelse. 

Statsindividualisme og avhengighet

På politisk nivå handler anerkjennelse om at din stemme og frihet blir anerkjent. Hverven klarer på lite plass å drøfte hvordan Hegel kan hjelpe oss med dagens identitetspolitiske floker, og han beskriver godt hvordan Hegel ikke akkurat var en feminist. Hegels filosofi om anerkjennelse hadde likevel stor betydning for blant andre den franske filosofen og feministen Simone de Beauvoir (1908-1986). Kvinnefrigjøring handler om å bli anerkjent som likeverdig. 

Venstresiden sier liberalister glemmer at individet er avhengig av andre, mens høyresiden sier at sosialister glemmer at det er uavhengighet som gjør individet fritt. Begge sider har noen poenger.

Alle er riktignok avhengige av venner og familie, men avhengighet er et begrep som også er knyttet til makt og ufrihet. Den gjensidige anerkjennelsen utelukker makt og krav om likhet, den er bygget på likeverd og frihet til å være forskjellig fra den andre. 

Er den hegelianske løsningen mellom det kollektivistiske og individualistiske en sosialdemokratisk velferdsstat? Hverven synes å mene det, samtidig som han kritiserer kontraktsteori. Hvervens støtte til statsindividualismen er paradoksal. Han påpeker velferdsstatens frigjøringspotensial, men overser statens makt i statsindividualismen. Omfattende velferdsstat, og klare mål om at ingen skal tjene lite, er en hoveddrivkraft i den konkurransestaten Hverven kritiserer: Alle skal med. Hverven savner et samfunnssinn der plikter ikke står i motsetning til frihet, for å si det med Hegel, men ser ikke at et slikt samfunn, utviklet nedenfra, blir vel så truet av staten som av markedet. Hverven har likevel rett i at Hegel påpekte at en pervertert markedsøkonomi kan få aktørene til å hige etter stadig mer anerkjennelse i prangende forbruk. Fattigdom vil på den annen side plage det moderne samfunn hele tiden, sa Hegel. Paradokset er at det også gjelder i det statsindividualistiske Norge, med en gigantisk velferdsstat, som Hegel aldri kunne forestilt seg. Skal vi se hegeliansk på de problemer vi har med fattigdom, tap av mening og tillit, nevroser og utenforskap i Norge i dag, bør vi rette øynene mot samfunnets plikter og gjøre staten mindre.

Menneskeverdet

Hverven drøfter og kritiserer Hegel godt, men er litt vel tett på ham. Han får frem det konkrete hos Hegel: «Hvis man tenker hegeliansk, er ideen om menneskeverd historisk oppnådd. Menneskeverdet er ikke et tidløst prinsipp som vi simpelthen må akseptere, det er heller ikke en ferdig gave skjenket oss av Gud, det er snarere en historisk tilblivelse.» 

Det konkrete og deskriptive i Hegels filosofi er viktig å ha med seg, men kan ikke dras for langt. Hverven har ikke med et helt sentralt poeng fra Rettsfilosofien fra 1821: «Et menneske betyr noe fordi det er menneske, ikke fordi det er jøde, katolikk, tysker eller italiener og så videre. Denne bevisstheten, som er det som betyr noe for tanken, er uendelig viktig; den blir bare mangelfuld dersom den fikseres, for eksempel som en slags kosmopolitisme, i motsetning til det konkrete liv i en stat.» 

Sitatet fra Rettsfilosofien kunne vært brukt for klarere å få frem spenningen mellom det deskriptive og normative hos Hegel. Sitatet tydeliggjør noe universelt i Hegels filosofi, men som vi vet, er ikke menneskerettighetene reelle i alle land. Det er et deskriptivt faktum, men få vil mene normativt at det bør være slik. Heller ikke Hegel. 

Selv om det er en del å innvende mot Hvervens drøftelser av dagens samfunn, og anvendelsen av Hegel på ulike fenomener som alt fra markedsøkonomien, utdanning og oppdragelse av barn, er Hegels filosofi verdt å drøfte hinsides mine innvendinger. Hverven har gjort et solid dypdykk inn i filosofien hans, i tillegg til å grave frem mye viktig og interessant fra Hegels liv, som også var ukjent for meg. Det hele har Hverven satt sammen til en imponerende bok.