Lite å være uenig i om håp

Håp er en uomgjengelig komponent i livet. Vi mennesker håper på godt vær, på god helse og at vinden ifra høyre snart skal snu. Nå er fenomenet plassert under lupen av en av våre fremste skriftlærde, nemlig filosofiprofessor Lars Fr. H. Svendsen. Håpets filosofi heter resultatet.

Svendsen har gjort det til sin livsgjerning å skrive forholdsvis lett tilgjengelige bøker om slike komponenter i menneskelivet. Fra før finnes Kjedsomhetens filosofi, Ensomhetens filosofi, Ondskapens filosofi og en rekke andre utgivelser. I bøkene vies det stor plass til hva forskjellige store filosofer opp gjennom tidene har skrevet om det aktuelle tema. På denne måten har Svendsen funnet en nisje, en internasjonal nisje. Bøkene selger åpenbart godt. De er oversatt til 30 språk. Jeg er usikker på om det er slikt som gir kredibilitet i filosofmiljøet, men det må sies å være bedre enn å grave seg ned i en eller annen esoterisk særinteresse, for der å kunne leve lykkelig atskilt fra samfunnet utenfor, som er det filosofer vanligvis gjør.

Hva sier så filosofen om håp? Kan begrepet i det hele tatt defineres? Svendsen går ikke god for det som kalles den ortodokse definisjonen av håp, som sier at håp er en kombinasjon av et ønske om et gitt resultat og oppfatningen om at det er mulig, men ikke sikkert, at dette resultatet vil bli virkelig. Han skriver at denne definisjonen ikke omfatter alle tilfeller av håp, men isteden tar med tilfeller av noe som ikke er håp. Et eksempel på det siste kommer når jeg spiller Lotto. Jeg ønsker å vinne og tror det er mulig, men jeg finner det så komplett usannsynlig at jeg ikke går rundt og håper på det.