Å forsones i det uforsonlige

Nobelprisvinneren Toni Morrison døde i juni 2019, og gikk fra å være en av USAs største nålevende forfattere til en av de største som har levd. Hun skrev til det siste, og samme år som hun døde, var hun aktuell med essaysamlingen Mouth Full of Blood, om rasisme i amerikansk historie og samtid.

Black Lives Matter-bevegelsen i 2020 gjorde henne ikke nødvendigvis mer aktuell – det var heller slik at Black Lives Matter ble en slagkraftig bevegelse fordi tanker som Morrisons var og er påtrengende aktuelle. Men begivenhetene i 2020 kan representere nok en inngang til et usedvanlig rikt forfatterskap, et forfatterskap som gjør slagord som «det personlige er politisk» fullstendig overflødige.

I den konkrete virkeligheten finnes det ikke noe skille mellom det politiske, som for eksempel diskriminering på arbeidsmarkedet, og hvordan det personlig virker inn på kroppen til den arbeidsløse. Eller seksuell vold mot svarte kvinner, som – i likhet med vold mot kvinner generelt – ikke bare forblir et sår hos hver enkelt kvinne som opplever det, men et historisk arr som av og til kan virke som det flerrer gjennom og sperrer for en gjensidig forståelse mellom både svarte og hvite, kvinner og menn. Omfanget av seksuell vold mot svarte kvinner, og vold mot svarte generelt i USA, kan forklare deler av den uforsonligheten mange mener å møte i det som gjerne kalles venstresidens identitetspolitikk.