Ekkoet av Waterloo – om viktigheten av å lære av de gamle slag

Hvorfor fenger et slag som fant sted for nesten 200 år siden, oss fremdeles? Vi er nå på tredje året i en pågående fullskalakrig på det europeiske kontinent, hvor droner, kunstig intelligens og moderne teknologi kan fremstå som de mest relevante faktorer. Den gang var det musketter, kanoner og flotte uniformer. Hva kan være relevant fra den gang for oss i dag? Slaget ved Waterloo er imidlertid i en særstilling, og fenger folk fremdeles. Og lærdommen derfra er kanskje mer relevant enn det man tror.

Store slag har nemlig ikke bare militære resultater, men ofte også avgjørende følger på det politiske og sosiale plan. Waterloo var ikke bare slutten på Napoleons karriere, men innebar også slutten på den franske revolusjon og starten på en ny-organisering av Europa. Som ved slaget på Stiklestad eller da Troja falt til grekerne: Verden ble ikke den samme etterpå.

Historien om Waterloo handler derfor om veldig mye mer enn selve slaget: Politisk innledet det den post-napoleonske europeiske orden, som ble befestet ved kongressen i Wien senere i 1815. Frankrikes effektive dominans på Kontinentet opphørte, mens Preussen, Østerrike-Ungarn og Russland sto igjen som seierherrer, og det penset igjen historiens skinner inn mot senere nye kriger. Også militært står Waterloo som budbringer om en ny tid: Multinasjonale allianser som stiller hærer med hundretusener av soldater, bruk av verneplikt, en total krigføring som benytter seg av hele samfunnets ressurser og en enorm økning av tapstall på bakgrunn av utviklingen av våpen og dets effektive bruk av disse. Slagets ekko hørtes i begge verdenskriger, og dets ettermæle merkes i stor grad på slettene i Ukraina i dag.