FRA PAPIRUTGAVEN
Myte og woke i Tolkiens verden
Det er problemer med Maktens ringer, men skuespillere med forskjellig hudfarge er ikke ett av dem. Tvert imot.
Morfydd Clark som Galadriel i Makten ringer.
Foto: Ben Rothstein / Prime Video
Artikkelen er hentet fra kulturseksjonen i årets siste utgave av Minervas kvartalstidsskrift. Tema for seksjonen er Tolkiens myter.
Da jeg var gutt,
«smidde» jeg sverd. Det vil si jeg hamret metallrør flate og filte dem deretter
skarpe. Så ba jeg mor – som jeg skrev til på alvisk – om å sy meg en kappe så
jeg kunne ikle meg Vidvandres rolle, løpe ut i villmarken som en skjult konge
av Gondor og strupe orkene som herjet i Ekebergskogen. Noen ganger fikk jeg
ikke til å sove om natten, fordi jeg – i fantasien – hvileløst inspirerte
detaljene i utrustningen til krigerne som skulle følge med meg i slaget mot
Mordors hær.
Fortryllelsen ble
forsterket av den heldige tilfeldighet at Ringenes Herre-filmene gikk
sin seiersgang over verden akkurat på dette tidspunktet i mitt liv. Det var
filmer som på tross av visse skjønnhetsfeil – som at ringbæreren kan være i
overkant melodramatisk, eller at alvene tidvis er vel pompøse – på en helt
enestående måte visualiserte og tonesatte Tolkiens verden. Det er filmer som
balanserer nydelig mellom det episke og ydmyke, det humoristiske og det
alvorlige, mellom mørke og lys og gråtonene imellom. Det er filmer som kan sees
– og som man faktisk ofte ser – igjen og igjen og igjen.
Minervas digitale årsabonnement til kr 999,-
Bestill her
Minervas digitale månedsabonnement til kr 119,- pr mnd,
første to uker kr 1,-
Bestill her
Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-
Bestill her