En kontraintuitiv kilde til fremtidsoptimisme

Bok

More from Less – The Surprising Story of How We Learned to Prosper Using Fewer Resources, and What Happens Next

Andrew McAfee

Simon & Schuster, 2019

337 sider

Mange vil sikkert huske MIT-økonomen Andrew McAfee som medforfatter, sammen med Erik Brynjolfsson, av den mye omtalte boken The Second Machine Age (2014). Den boken formidlet et optimistisk bilde av den digitale teknologirevolusjonen, basert på en grunnleggende innsikt om den mest markante forskjellen mellom digital teknologi og tradisjonell teknologi: digital teknologi muliggjør nye produkter som kan reproduseres umiddelbart til en ekstremt lav marginalkostnad.

Det går en helt konkret forbindelse fra dette digitale teknologiperspektivet til Andrew McAfees nye bok om hvordan vi allerede har lært oss å øke verdiskapingen samtidig som vi reduserer ressursforbruket, More from Less – The Surprising Story of How We Learned to Prosper Using Fewer Resources, and What Happens Next. Essensen i forbindelsen er dessuten ganske iøynefallende for alle brukere av digital teknologi. Eksempelvis kan en smarttelefon erstatte mange tidligere fysiske produkter, som kamera, fotografier, kalkulator, GPS-enhet, papiraviser, vekkerklokke, notatblokk, penn, radio, tv, ja til og med en pc.

Økonomisk avmaterialisering

Dette fenomenet, som vi alle kjenner til, utgjør ifølge McAfee på ingen måte noe enestående enkelttilfelle i vårt samlede økonomiske og teknologiske utviklingsmønster. Tvert imot, dette utgjør nå selve hovedmønstret i alle rike land, og i økende grad også i fremvoksende økonomier og utviklingsland. Selv om McAfee i hovedsak refererer til USA i sine empiriske eksempler og begrunnelser, er det vanskelig ikke å se hvor store potensielle konsekvenser slike funn kan få for vårt syn på både ressursforbruk, vårt økologiske fotavtrykk på jorda, samt for våre muligheter til å mestre klimakrisen.

Det vil sikkert overraske mange at vi allerede fra tidlig på 1970-tallet av kan se tegn på «avmaterialisering» av den økonomiske utviklingen på enkelte områder. Det vil si, fra omtrent samtidig med publiseringen av Roma-klubbens dystre rapport Limits to Growth og den første markeringen av Earth Day i den moderne miljøbevegelsens spede barndom. Som McAfee dokumenterer, har amerikansk økonomi vokst seg 3,5 ganger større mellom 1970 og 2015, samtidig som forbruket av alle de viktigste metallene har falt i volum, ikke bare relativt, men i absolutte tall.

Dessuten nådde bruken av kunstgjødsel i landbruket sitt toppnivå rundt 1997, og har siden den gang gått markant tilbake. Vannforbruket i landbruket i USA har vært nedadgående siden begynnelsen av 1980-tallet, og arealforbruket har faktisk gått jevnt nedover siden 1955, samtidig som avlingene har økt jevnt over tid.

Forbruket av andre ressurser og ressurskrevende innsatsvarer, som steinvarer, sement, sand, tømmer og papir nådde sin topp rundt 2005. Det samme gjelder for samlet energikonsum og for CO2-utslipp. For verden som helhet er det også mange som mener at peak oil nylig er passert.

Fire kritiske drivkrefter

McAfee stiller så det tilbakeskuende spørsmålet om hvordan dette har vært mulig? Svaret finner han i en kombinasjon av markeds- og konkurransedrevne økonomiske incentiver og teknologisk utvikling. Stadig større teknologiske og markedsbetingede muligheter til å levere stadig mer verdifulle produkter ved bruk av færre kostnadskrevende ressurser er med andre ord hovedsvaret. Her finner vi også kilden til McAfees grunnleggende fremtidsoptimisme og avvisning av dommedagsprofetier.

Dette er imidlertid, ifølge McAfee, ikke nok for å løse klimakrisen og reversere vårt økologiske fotavtrykk, som i lang tid har redusert det biologiske mangfoldet og forringet våre økologiske livsbetingelser og jordas helsetilstand. I tillegg trengs to andre kritiske suksessfaktorer: offentlig bevissthet omkring problemer og løsninger, samt en kompetent politikk som evner å respondere effektivt på utfordringene og skape de rette rammebetingelsene, slik at det blir mulig å dra full nytte av de teknologiske og markedsbaserte drivkreftene i klimaets og miljøets tjeneste. Det mest effektive politiske tiltaket for å få ned klimagassutslipp er ifølge McAfee en effektiv prissetting av CO2, i form av en klimaskatt.

Det er med andre ord i et fruktbart samspill mellom kunnskap, teknologi, marked, politisk engasjement og demokrati vi har størst grunn til å se fremtiden tillitsfullt i møte.

Grønn vekst

På denne måten lar ikke bare økonomisk vekst seg kombinere med reduserte klimautslipp, mindre forurensning og beskyttelse av det biologiske mangfoldet. Den riktige formen for økonomisk vekst blir selve hovedsvaret på de samme utfordringene. Økonomisk stagnasjon og en bevisst politisk linje i retning «degrowth» blir samtidig å forstå som en klima- og miljøtrussel, i seg selv.

Grønn vekst er ikke bare mulig. Vi trenger mye mer grønn vekst, synes å være svaret Andrew McAfee gir i boken More from Less. Budskapet vil nok virke temmelig kontraintuitiv på mange, og kanskje spesielt for alle som hegner om det konvensjonelle synet at vi står overfor en iboende konflikt mellom, på den ene side, økonomisk vekst, og på den annen side, et bærekraftig miljø og klima for kommende generasjoner.

Ingen farbar vei utenom markedet

Det mest kontroversielle synspunktet til McAfee er trolig hans forsvar for kjernekraft som energikilde. Det minst kontroversielle synspunktet er den sterke støtten han gir til offentlig finansiert forskning, spesielt til den frie grunnforskningen. Men hovedbudskapet i boken befinner seg godt innenfor disse to ytterpunktene: Andrew McAfee har formidlet et solid begrunnet argument, så vel empirisk som teoretisk, for at en velfungerende markedsøkonomi, drevet frem av konkurranse og innovasjon innenfor politiske rammer som fremmer produktive incentiver, utgjør en helt avgjørende del av løsningen på vår tids store globale utfordringer.

Andrew McAfee har gitt oss noe viktig å tenke på, samtidig som han har gitt noen viktige bidrag til en realistisk og effektiv klima- og miljøpolitikk.