KULTUR
Den ufrie viljen
Hva gjør vi, hvis vi innser at vi ikke bestemmer hva vi gjør?
For ganske
nøyaktig 100 år siden, i mai 1924, kidnappet og drepte tenåringsguttene Nathan Freudenthal Leopold og Richard Albert Loeb 14-åringen
Bobby Franks i Chicago i Illinois.
Leopold og
Loeb hadde ikke noe opplagt motiv. De hadde ikke engang noe uoppgjort med
Franks. Det var en forbrytelse for fornøyelsens skyld. I boka For The Thrill
of It fra 2009 står det at rikmannsguttene hadde forlest seg på Nietszche,
og lekt med tanken om at de var übermensch. De ville utforske
yttergrensene i tilværelsen.
Drapet ble
i samtiden kalt «The Murder of the Century», men i ettertid er det rettssaken
som står igjen som mest bemerkelsesverdig. Forsvarsadvokaten Clarence Darrow prosederte
på at de to voldsfantastene ikke hadde fri vilje, og derfor ikke burde
straffes. Hva annet var de vel enn nedarvede biologiske organismer i samfunnets
vold? Kanskje var det barndommen som hadde gjort dem følelseskalde. Kanskje var
det genetiske tilkortkommenheter. I alle tilfeller var forbrytelsen et
ufravikelig resultat av en defekt i menneskemaskineriet, argumenterte Darrow.
Eller for å bruke hans egne ord da han tok den ene i forsvar: Jeg vet at denne forferdelige
forbrytelsen lå nedarvet i organismen hans. Jeg vet ikke hvem han fikk den fra,
men jeg vet at han fikk den. Og ingen biolog i verden vil motsi meg.
Minervas digitale årsabonnement til kr 999,-
Bestill her
Minervas digitale månedsabonnement til kr 119,- pr mnd,
første to uker kr 1,-
Bestill her
Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-
Bestill her