Nye perspektiver på idéarven etter Friedrich Hayek

Selv i 1978, fire år etter at den østerriksk-britiske økonomen og samfunnstenkeren Friedrich Hayek (1899-1992) hadde blitt tildelt nobelprisen i økonomi, hadde Hayek vanskeligheter med å gi noen tydelig bekreftende svar på sin egen innflytelse på andre. 47 år senere er det ikke uvanlig å støte på utsagn som gir et helt annet bilde; at Hayek var en av de viktigste samfunnstenkerne i det 20. århundret.

Civita har tidligere utgitt to bøker som omhandler Hayeks tenkning, Eamonn Butlers Friedrich A. Hayek – hans betydning for politisk og økonomisk tenkning (2004), samt et idéportrett av Hayek i min bok Liberale tenkere for vår tid (2017). 

Bok

Friedrich Hayek. Betingelsene for et liberalt samfunn

Hans Chr. Garmann Johnsen

Cappelen Damm Akademisk, 2025

I de senere årene har det utkommet flere biografiske bøker om Hayeks liv og virke, deriblant det første av to bind av det store biografiske verket, Hayek – A life (1899-1950), forfattet av Bruce Caldwell og Hansjoerg Klausinger (2022). I disse dager utkommer en ny bok på norsk om Hayeks tenkning og intellektuelle bidrag til den liberale idétradisjonen, skrevet professor Hans Chr. Garmann Johnsen ved Universitetet i Agder. 

Garmann Johnsens bok, Friedrich Hayek. Betingelsene for et liberalt samfunn (2025), bygger på grundige studier og refleksjoner omkring Hayeks bidrag gjennom snart fem tiår. Det merkes godt under lesningen. 

Hayek, sett i sammenheng 

Bokens sterkeste side er at det har lyktes forfatteren å knytte en sammenhengende tråd gjennom Hayeks tenkning, med et tydelig gravitasjonspunkt: Hayeks utforsking av betingelsene for et fritt, liberalt samfunn. På tvers av bokens fire hoveddeler («Personen», «Økonomen», «Samfunnsforskeren» og «Filosofen») kommer denne gjennomgående tråden tydelig til syne.

Dette overordnede grepet har båret frukter, gjennom å formidle et riktigere helhetsbilde av Hayeks tenkning, sammenlignet med det bildet man ofte finner i mer fragmenterte Hayek-tolkninger. Der andre har betonet motsetninger mellom en Hayek I (konjunkturteoretikeren), II (den politiske økonomen) og III (den evolusjonære filosofen), betoner forfatteren det som forener tankene til denne dypsindige og komplekse tenkeren. Den som kjenner Hayeks tenkning godt, vil også finne at dette forente perspektivet også samsvarer godt med Hayeks egne oppsummerende refleksjoner. 

De som kun har lest Hayeks mest berømte og populære bok, The Road to Serfdom (1944), vil nok bli overrasket over den store betydningen forfatteren tilskriver Hayeks banebrytende bidrag innen kognitiv psykologi og kunnskapsteori, som grunnlag for sine mer kjente tanker om økonomi, samfunn, institusjoner og politisk filosofi. Det er særlig i kapitlet «Filosofen» leseren inviteres til å oppdage denne nøkkelen til å forstå den finstemte sammenhengen og kontinuiteten i Hayeks tenkning.

Spontan orden – prinsipielle forutsetninger – illustrasjoner

Ved hjelp av denne nøkkelen vil trolig mange lesere lettere kunne forstå hvordan Hayek bygget opp sitt forsøk på å reformulere liberalismen og de avgjørende forutsetningene for en liberal samfunnsorden i sitt hovedverk The Constitution of Liberty (1960), forankret i en liberal rettsstat, demokrati og markedsøkonomi. Hayek startet dette hovedverket med å beskrive de viktigste egenskapene ved det frie samfunnets funksjonsmåte, med sterk betoning av det liberale samfunnets overlegne evne til å utnytte desentralisert kunnskap, sammenlignet med samfunn som baserer seg på sentralisert planlegging og kontroll. Det er i dette perspektivet vi møter Hayeks forståelse av åpne kunnskapsgenererende prosesser som former en spontant koordinert orden, basert på samspillet av frie handlinger innenfor rammene av liberale institusjoner.

Dernest beveget Hayek seg over til å avlede de viktigste prinsipielle sammenhengene og forutsetningene for et liberalt samfunn. De som først og fremst leste Hayek for å finne detaljerte politiske svar på konkrete samfunnsutfordringer ble som regel skuffet. Grunnen er enkel. Først i den siste delen av boken nærmet Hayek seg konkrete politiske svar på enkeltområder. Men disse, i hovedsak prinsipielle svarene, var fra Hayeks side kun ment som illustrasjoner på de grunnleggende prinsippene han avledet av «frihetens konstitusjon».

De abstrakte tankenes forrang

Som Garmann Johnsen også understreker, er det ikke blant de relativt få konkrete politiske svarene man finner det mest verdifulle ved Hayeks tenkning. Tvert imot. Det mest verdifulle ved Hayeks tenkning speiler nettopp det som gjør Hayek relativt tidløs og samtidig relevant i vår tid: hans dyptgående analyse og diskusjon av prinsippene og betingelsene for et liberalt samfunn. Hayeks tanker var langt mer abstrakte og prinsipielle enn konkrete og operative.

Hayek var en kompleks tenker som på mange måter må kunne sies å ha representert et idéunivers, i seg selv, slik den ordoliberale Freiburger-økonomen Viktor Vanberg har spissformulert det. Kombinasjonen av dyptpløyende tenkning og et bredt interessefelt har etterlatt et både fordringsfullt og spennende idéunivers. I Hayeks tilfelle har dette vist seg å få noen viktige utilsiktede konsekvenser, som jeg tror forklarer mye av den vedvarende interessen for Hayeks tenkning. 

Hayeks uintenderte konsekvenser 

Hayek åpnet langt flere rom enn han «lukket». Ikke sjelden møter vi på både ufullendte tankeeksperimenter, motsetningsfylte paradokser og påfallende tomrom. Slike kombinasjoner inviterer til konstruktiv kritikk, også innenfor den liberale idétradisjonen. Stikkordet her er konstruktiv. 

Nettopp Hayeks banebrytende bidrag, ledsaget av ufullkommenhet, kompleksitet og paradokser, har utvilsomt bidratt til å stimulere til kritisk-konstruktiv tenkning blant et mangfold av liberale tenkere. De som har følt seg kallet har typisk, og på ulike måter, funnet fruktbare ansatser i Hayeks tenkning, uten nødvendigvis å dele Hayeks konklusjoner på et mer konkret nivå. 

I flere tilfeller har derfor Hayek, som en utilsiktet konsekvens, gitt viktige impulser til å videreutvikle forståelsen av betingelsene for et liberalt samfunn. Viktige eksempler innen liberal tenkning er navn som Karl Popper, Raymond Aron, Ralf Dahrendorf, Amartya Sen, Douglass North, Edmund Fawcett, Daron Acemoglu og Timothy Snyder. Denne fruktbare kritisk-konstruktive stimulansen i omgangen med Hayeks tenkning lå også til grunn for et av mine bidrag til den internasjonale diskusjonen om liberalismens fornyelse, i artikkelen Liberalism Beyond Hayek (2019).

Jeg har vanskelig for å forestille meg at Hayek ville funnet tungtveiende grunner til å beklage de mange (kritisk-konstruktive) utilsiktede konsekvensene av sine egne bidrag. Hayeks ideer har fått konsekvenser, kanskje først og fremst gjennom sine mange verdifulle bidrag og impulser til å revitalisere og stimulere en høyst levende og vedvarende diskusjon om liberalismens utfordringer, muligheter og fremtid. 

Hayek satt en kvalitetsstandard

Et testament over denne særegne kvaliteten ved Hayeks tenkning kan også avledes av en romslig tolkning av et Hayek-sitat, som er referert i en innrammet montasje i Exhibition hall i hovedbygningen ved London School of Economics. Det lyder slik: «I regard the establishment of the Mont Pelerin Society as one of my greatest achievements». Her er det ingen grunn til å tvile på hva Hayek mente. Det handlet essensielt om å skape en kontinuerlig informert diskusjon om nettopp liberalismens innhold, fornyelse og fremtid. Med Hayeks egne ord fra 1947: «to work out the principles which would secure the preservation of a free society.»

Som et tegn på min egen verdsettelse av Hayek er jeg fristet til å gjenta et sitat av Whitehead, som jeg en gang på slutten av 1970-tallet ble gjort oppmerksom på av en nær venn av Hayek, som hadde fulgt Hayek siden etableringen av Mont Pelerin Society i 1947: «To raise a standard, upon which the wise and honest can repair.» Det kan stå som en passende aspirerende verdsettelse av Hayeks uvurderlige innsats for å fremme grunnlaget for et liberalt samfunn. 

For en nærmere begrunnelse kan jeg ikke gjøre bedre enn å anbefale Hans Chr. Garmann Johnsens aktuelle bok om Hayek. Den fyller et tomrom i forståelsen av en av vår tids viktigste liberale tenkere, med et velbegrunnet tyngdepunkt i Hayeks kunnskapsteori og filosofi.