Fra antikken til artificial intelligence

Hva har gyldighet – vitenskap eller religion? Er det et enten-eller? Nick Spencer har skrevet boken Magisteria: The Entangled Histories of Science & Religion. Tittelen indikerer at forholdet mellom religion og vitenskap hverken er rett frem eller enten-eller.

Kjernespørsmålet, med utgangspunkt i vestlig religions- og vitenskapshistorie, er: Hvem skal bestemme hva et menneske er? Hvem har autoritet – magisteria – til å bestemme hva naturen er, hva kosmos er og hvordan mennesket skal plasseres i denne sammenhengen? Hvordan vi grunnleggende oppfatter hva som er menneskelig har svært stor betydning for hvordan vi oppfatter det guddommelige.

Spencers prosjekt er originalt og omfattende. Det er idéhistorien fra antikken til artifical intelligence, hele veien illustrert med eksempler og dyptgående analyser av hva som egentlig ble sagt, skrevet eller gjort. Boken starter med tre kjente historier hvor religion og vitenskap kolliderer. Vi får høre om mordet på Hypatia i Alexandria på 400-tallet, en kvinnelig matematiker som ble myrdet av kristne. Deretter følger den berømte saken mot Galileo på midten av 1600-tallet, og til slutt Thomas Huxley som debatterer Darwins ideer på midten av 1800-tallet. Alle de tre historiene er eksempler på kollisjoner mellom vitenskap og religion, men Spencer kan fortelle at det er altfor lettvint. I alle de tre tilfellene er vitenskap og religion mye mer sammenvevd enn det ser ut til.