Odd Nansen – nasjonens samvittighet

Dagens flyktningkrise, med krig i Europa, gjør arven etter Nansen påtrengende aktuell. Det mange ikke er klar over, er at også fredsprisvinner og polfarer Fridtjof Nansens sønn Odd var en glødende forkjemper for menneskerettighetene.

Etter Fridtjof Nansens død i 1930 manglet det en ildsjel med autoritet som kunne hjelpe Europas flyktninger. Sønnen Odd Nansen (1901–1973) tok på seg denne rollen. Han hjalp jøder som Hitler-Tyskland hadde jaget fra sine hjem, og talte åpent Quisling midt imot, ble arrestert og sendt til Grini – og senere til Sachsenhausen. Med sitt livslange pionerarbeid i internasjonale hjelpeorganisasjoner ruver Odd Nansen som en betydelig aktør i vår nære historie.

En norsk Raoul Wallenberg

Odd Nansen mente at enkeltmennesker kunne gjøre en forskjell. Som sin fars sønn syntes han at han hadde en spesiell forpliktelse til å hjelpe mennesker i nød.

Hans innsats for å hjelpe jøder på flukt fra Hitlers forfølgelser har gjort at han er blitt sammenlignet med svenske Raoul Wallenberg, som gjennom sitt arbeid i Budapest 1944–1945 reddet mange tusen mennesker fra å bli deportert og trolig drept.

Kronprins Olav og Halvdan Koht var blant de mer enn to hundre gjestene da Hjelpeorganisasjonen Nansenhjelpen ble stiftet. Det skjedde i februar 1937 på Polhøgda, Odds barndomshjem på Lysaker, hvor Fridtjof Nansens Institutt holder til i dag. Å redde jøder på flukt var lite verdsatt på denne tiden. Arkitekt Nansen skjøv det meste annet til side for å stille seg i spissen for nettopp slikt arbeid.

Nansenhjelpens arkiver ble ødelagt under krigen, derfor vet vi ikke hvor mange organisasjonen reddet. Trolig dreier det seg om tusener av mennesker. Noen få kom til Norge, de fleste ble hjulpet over til tryggere områder på kontinentet. En av de mest kjente flyktningene var den unge Leo Eitinger, senere en kjent lege og psykiater. Berthold Grünfeld var blant dem som kom til det jødiske barnehjemmet i Oslo. Hans datter Nina Grünfelds film Ninas barn skildrer barnas dramatiske flukt over til Sverige.

Sigrid Helliesen Lund hadde ansvar for Nansenhjelpens arbeid for barneflyktninger. Hun har nå fått en plass oppkalt etter seg ved det nye huset til Redd Barna på Løren i Oslo. Odds rolle før, under og etter krigen burde tilsi en lignende, offisiell anerkjennelse.

Protesterte mot Quisling

Etter okkupasjonen kom Odd Nansen tidlig med i motstandsbevegelsen. Han hadde lenge vært en uredd talsmann for jødene og brukt sin ytringsfrihet. Nå oppsøkte han Quisling og protesterte mot nazipartiets misbruk av Fridtjof Nansens navn.

Den 13. januar 1942 ble Odd Nansen arrestert. Resten av krigen satt han i konsentrasjonsleire i Norge og Tyskland inntil han fikk dra fra Sachsenhausen i mars 1945 med De hvite bussene.

Dagbøkene han skrev i fangenskap, og som ble smuglet ut i brødfjøler, ble en bestselger etter krigen og er utgitt i mange land. En av fjølene er utstilt på Hjemmefrontmuseet.

Fridtjof Nansens Institutt ønsket å løfte fram denne viktige nordmannens innsats for flyktninger, inkludering og ytringsfrihet. I den forbindelse ble undertegnede, som Nansens biograf, 2. mars invitert til å holde et seminar om min nyutgitte bok Odds store kamp, historien om Odd Nansen (Ad Lib forlag). Denne boka retter seg spesielt mot ungdom.

En kjempe i sin samtid

Fra første stund etter at han slapp ut av fangeleirene til han døde i 1973, engasjerte Odd Nansen seg i å hjelpe dem som led i krigens kjølvann, og for å styrke demokratiet. Nansen samarbeidet med politikere som Willy Brandt om å få Tyskland på fote igjen. Han var med på å danne organisasjonen som nå heter Flyktninghjelpen. Han reiste over hele kloden for å drive hjelpearbeid. Livet ut jobbet han for UNESCO og andre kultur-, utdannings- og hjelpearbeidsorganisasjoner. For innsatsen sin mottok han ærespriser fra flere nasjoner.

I 2020 ga Senatet i USA Odd Nansen en pris for arbeidet hans med å redde jøder unna nazistenes folkemord og for dagboka han skrev på Grini og i Sachsenhausen.

Vi trenger forbilder som setter nestekjærligheten i sentrum. I begeistringen over Fridtjof Nansen har vi glemt en av våre største humanister. Det offisielle Norge bør løfte fram denne viktige nordmannen, som i tillegg til sin store innsats for flyktninger var humorist, kunstner og visesanger og en kjent arkitekt med ansvar for Fornebu flyplass.

Den 27. juni er det 50 år siden Odd Nansen døde. Det offisielle Norge bør nå gi ham den anerkjennelsen han fortjener. Han bør få en plass, en vei eller en bygning oppkalt etter seg i Oslo. Han kunne også godt hedres med et frimerke.