Den brede kanon til glede og besvær

På selveste julaften lanserte Civita og Minerva høyresidens kanon, med noen smakebiter avslørt gjennom en adventskalender. Den består av 100 bøker som skal vise frem en bred norsk høyreside påvirket fra utlandet. Den er blitt kritisert av Liberalerens redaktør Bent Johan Mosfjell med rette for å være for bred, nemlig ved at den inkluderer nazisten Carl Schmitt.

En slik kanon vil aldri være et svar med to streker under. Det er allikevel noe jeg undrer meg over.

Til å være en kanon for norsk høyreside er det bemerkelsesverdig at den hverken inneholder noe fra Trygve J.B. Hoff eller noe norskprodusert fra den tapende siden i 1800-tallets kamp om parlamentarismen. Mulig man er kommet frem til at kampen mot parlamentarismen i vår tid er såpass marginalt at det ikke kan få plass? Men har det ikke allikevel formet norsk høyreside?

Jeg stiller meg undrende til at Democracy for Realists har fått plass. Det finnes mange bøker som kritisk analyserer hvordan moderne demokratier fungerer, men er virkelig denne boken så definerende at den har fortjent en plass eller har den rett og slett bare vunnet en loddtrekning blant de mange bøker med den type innfallsvinkel. Boken er blitt omtalt i Minerva tidligere, av Jan Arild Snoen og meg selv. Sånn sett er det forsåvidt hyggelig at den har fått plass på listen.

Samtidig glimrer public choice-skolen med sitt fravær på listen. Den østerrikske skolen har fått plass med både Ludwig von Mises og F.A. von Hayek, men altså ikke public choice. Det synes noe merkelig i en kanon som skal være bred.

Men bred er den. Den har blant annet med Stefan Zweigs betraktninger om den verden som forsvant med første verdenskrig.

Bertrand de Jouvenel er en forfatter som gjerne kunne vært med i en slik kanon. Han utdyper Alexis de Tocquevilles bekymring for at demokrati gir sterk statsmakt fordi den er basert på alles suverenitet. Bertrand de Jouvenel var medlem av Mont Pelerin Society og påvirket F.A. von Hayek. Når von Hayek skriver at demokrati og ubegrenset statsstyre henger sammen, aner man de Jouvenels påvirkning. Bertrand de Jouvenel utgjør også en betydelig del av grunnlaget for Hans-Hermann Hoppe i hans verk Democracy the God that Failed. Dette tankegodset hos de Jouvenel finner man i On Power, men også i Sovereignty.

Å definere en høyresidens kanon blir langt på vei en umulig oppgave, siden det alltid vil finnes gode grunner til at bøker skal inn, og til at bøker skal ut. Enhver gruppe vil ha sin egen mening om hva som hører hjemme der, og ingen av gruppene vil ha fasitsvaret, men noen kategoriseringer vil være mer eller mindre gode.