Minervas julekalender: luke 21

«Such romanticizing conservatives refuse to face up to the old and solid historical roots of most or much American liberalism. What is really rootless and abstract is not the increasingly conservatized New Deal liberalism but the romantic conservatives’ own utopian dream of an aristocratic agrarian restoration.»

Peter Vierecks bok Conservatism Revisited kom første gang i 1949 – men etter et tiår med McCarthyisme og fremveksten av det reaksjonære John Birch-society hadde han i 1961 behov for en revidert og utvidet utgave, som egentlig bør regnes som en ny utgivelse. Sitatet over er fra denne utvidede utgaven. Men hva slags bok er egentlig dette?

Viereck var poet og historiker, og levde store deler av livet ganske fjernt fra politikken. Første del av boken, den som kom i 1949, handler i hovedsak om fyrst Klemens von Metternich, den østerrikske statsmannen som på sitt vis forsøkte å holde fred i Europa etter napoleonskrigenes herjinger. Vierecks fokus er hvordan Metternich var i stand til å stagge den mest aggressive nasjonalismen og bidra til å bevare en felles, europeisk kultur og sivilisasjon. Metternich forsøkte å løse dette med kompromisser og han innså behovet for forsiktig reform for å stagge kravet om revolusjon.

Konteksten i 1949 er åpenbar: Hvordan skal Vesten henge sammen i møte med den sovjetiske trusselen? Viereck var opptatt av at USA måtte samle alt fra skandinaviske sosialdemokrater til franske uavhengige sosialister – og samtidig innføre reformer som gjør revolusjonens røst mindre forførende. Han var, som sitatet over viser, en tydelig tilhenger av New Deal på en tid hvor et slikt sosialt sikkerhetsnett var kontroversielt blant amerikanske konservative, og var opptatt av å redusere motsetninger og spenninger i befolkningen.

Men skjønt president Eisenhower var moderat, ble amerikansk konservatisme på 50-tallet preget av McCarthyismens maniske anti-kommunisme. Viereck mente rett nok at den amerikanske venstresiden hadde bidratt til å gjøre rommet for slike demagoger større gjennom for sent å stå opp mot kommunismen. Likevel mente han – nå er vi kommet til del to og 1961 – at den tiden var forbi. Konservative burde kunne samarbeide med politikere som John F. Kennedy både i forsvaret mot sovjetisk kommunisme og i motstanden mot radikal og reaksjonær nasjonalisme og segregasjonisme.

Viereck følte seg nok ofte politisk hjemløs – mellom liberale og radikale uten forståelse eller interesse for å bevare vestlig kultur, sivilisasjon og røtter på den ene siden, og en enten øknomisk liberalistisk høyreside eller en nasjonalistisk og autoritær konservatisme som romantiserte sørstatene i slaveriets tid, på den andre. Derfor fikk han heller ikke noen sentral plass på den høyresiden som vokste frem i tiårene som fulgte. Men i Norge interesserte det konservative miljøet seg for ham allerede på 1960-tallet og inviterte ham hit.

I dag er han interessant å lese fordi høyresiden – og verden – egentlig står overfor mange av de samme utfordringene som motiverte ham: En verden der det synes vanskeligere å holde land samlet om det vi kan kalle vestlige verdier; og et Vesten der økonomiske og kulturelle skillelinjer produserer konservative av typen «Make America Great Again» – det Viereck, med referanse til Joe McCarthy og John Birch, kalte «nationalist demagogy» begått av « bullies and charlatans». Om han selv følte seg hjemløs, kan det for konservative i dag gi en merkelig følelse av tilhørighet.

Dagens bok er Conservatism Revisited – i revidert og utvidet utgave – av Peter Viereck.