Liberalismens meningsløshet

Lille julaften i fjor publiserte Minerva Høyresidens kanon i samarbeid med Civita. Høyresidens kanon var på mange måter et svar på Klassekampens Venstresidas kanon. Både Minerva og Civitas kanon og Klassekampens kanon besto av 100 verk. Å velge bare 100 verk fra en så lang historie med politikk og ideologi er vanskelig, og det tok ikke lang tid før høyresidens kanon fikk kritikk både for noen av bøkene som endte på listen og som manglet fra den. Redaktør Bent Johan Mosfjell i Liberaleren skrev at Høyresidens kanon er en gave til venstresiden. Mosfjell opptrer på vegne av den liberale høyresiden, men som ansvarlig redaktør i Minerva Nils August Andresen presiserer så godt: høyresiden er ikke bare liberal.

Håkon Daniel Myhre kastet seg også inn i debatten med artikkelen Hva skal inkluderes i en kanon for høyresiden? publisert i Minerva. Jeg er enig i mange av Myhres endringer, spesielt The Managerial Revolution av James Burnham, men den konservative tenkeren skrev en annen bok jeg mener er mye viktigere. Det er seksti år siden Burnham kom ut med den omdiskuterte boken, Suicide of the West – The Meaning and Destiny of Liberalism.

Denne boken representerer selve grunnlaget for påstanden om at høyresiden ikke bare er liberal. Burnhams prøver på ingen måte å motbevise liberalismen. Spørsmålet om en ideologis sannhet eller usannhet er uansett av en underordnet betydning, mener han. Mennesket tror på en ideologi som regel ikke fordi det er rasjonelt overbevist om at den er sann, men fordi den tilfredsstiller menneskets psykologiske og sosiale behov. Ideologier tjener eller ser ut til å tjene individuelle eller gruppers interesser.

For eksempel vurderer Burnham i boken den liberale teorien om menneskets natur. Burnhams analyse av den liberale doktrinen er at mennesker ikke er født med vesentlige begrensinger innenfor psykologiske og sosiale dimensjoner. Det finnes altså ingenting ondt i menneskets natur eller psyke. Tvert imot mener den liberale doktrinen at mennesket er rasjonelt, slik at når samfunnet blir utdannet, vil man etter hvert bli kvitt uvitenhet, ignoranse, fordommer, overtro og gammeldagse skikker som ikke lenger burde ha innpass i moderne samfunn. Mennesket vil etter hvert oppføre seg mer og mer rimelig, og til slutt være i stand til å bygge et samfunn av fred, frihet, rettferdighet og materielt velvære.

Ifølge Burnhams analyse vil liberalisten alltid anta, og må anta, at gitt kunnskap om et problem og frihet til å velge løsning på problemet vil mennesket alltid velge fred og rettferdighet. Men historiens gang viser at dette ikke er tilfellet, hverken for individer eller samfunn. Enkeltpersoner velger ofte problemer for seg selv, enten det gjelder smerte eller skade for seg selv og andre. Tidligere storsamfunn har valgt våpen i stedet for smør, makt i stedet for rettferdighet og despotisk ære i stedet for demokratisk samarbeid.

Motsvaret til liberalisten vil ifølge Burnham lyde som følgende: Fordi disse individene og samfunnene ikke var tilstrekkelig utdannet, og var for begrenset av datidens institusjoner og verdier. Dette argumentet mener Burnham at ikke kan være noe svar. Liberalisten svarer her som en ideolog, ikke et menneske, og alle bevis blir irrelevante.

Burnham konkluderer med at liberalisme ikke er rustet til å møte og overvinne de faktiske utfordringene som vestlig sivilisasjon står overfor i vår tid. Ola Svenneby var nylig gjest på Tojes time for å diskutere Unge Høyres nye program som Minervas nyhetsredaktør Alexander Z. Ibsen kalte «beinhardt og nødvendig». I episoden sa Svenneby at de liberale verdiene som vi egentlig ønsker å beskytte, kommer ikke til å beskyttes av liberale løsninger.

Dette samsvarer med mye av Burnhams tankegang om liberalismens plass i samfunnet. Han skriver selv at liberalere fungerer bedre uten makt enn ved makt; bedre til å endre enn å bevare; bedre til å ødelegge enn å bygge. Han argumenter for at man trenger liberale for å få frem de nødvendige reformene, og konservative for å gjennomføre disse nødvendige reformene. Det er også viktig å nevne at Burnham argumenter for et konservativt verdenssyn som selvsagt samsvarer med den liberalkonservative rettsstaten. Man trenger ikke å være enig med Burnham, men jeg tror boken hans kan være et viktig innskudd for Høyresidens kanon, selv om The Managerial Revolution har fått større innflytelse over tid.