En 14 prosent god bok: Sosiologer fortsetter å ignorere genetisk forskning

«To forskningstradisjoner har eksistert separat, selv om de er befattet med de samme overordnede spørsmål, nemlig hvilke faktorer som påvirker sosioøkonomisk utfall», skriver de to norske samfunnsviterne Adrian Farner Rogne og Torkild Hovde Lyngstad sammen med Arno Van Hootegem i en helt fersk forskningsartikkel («Heritability of class and status: Implications for sociological theory and research», Research in Social Stratification and Mobility, Vol. 92, august 2024, min oversettelse).

Den ene forskningstradisjonen er sosiologiske studier av klasse, mens den andre er genetisk forskning. Med andre ord handler det om den tilbakevendende diskusjonen om arv eller miljø. Begge deler bidrar til å påvirke en persons sosioøkonomiske posisjon, men forskere innen hver av disse disiplinene har trukket lite på hverandres innsikter.

Tidvis blir det debatt om dette vitenskapelige misforholdet, slik som etter publiseringen av Steven Pinkers bok The Blank Slate i 2002, eller her hjemme med Harald Eias (selv utdannet sosiolog) Hjernevask-serie i 2010.