Landbrukets menneskelige omkostninger

I Plikt er romanens premiss klart fra første stund: «Eg skal flytte heim for å ta over garden, ikkje fordi eg vil, men fordi eg føler at eg burde vilje.» Det er den unge mannen, jeg-fortelleren i Marianne Clementine Håheims tredjebok, som erklærer dette. Etter diktdebuten Bilydar i 2012 ga Håheim ut romanen Svart belte i 2015. I likhet med i disse to utgivelsene er språket i årets utgivelse rått, kvast og taktilt. Jeg-fortellerens far er nettopp gravlagt, mora er død av kreft for flere år tilbake. Nå har sønnen bestemt seg for å forlate livet i byen for å drive sauedriften på familiegården videre, ta i bruk huset og tingene der han vokste opp. Det føles som det eneste rette å gjøre, men han har heller ikke mye å dra fra: ingen partner, ingen barn, ingen eiendom utenom denne gården.

La oss dvele litt til ved sitatet: Å ville noe fordi man føler at man burde, kan sies å berøre essensen i begrepet plikt. «Plikt er en handling som et moralsk, juridisk eller religiøst påbud krever utført», er definisjonen til Store norske leksikon. Noe er påbudt, man føler at man burde ville dette noe, i tråd med påbudet. Men hva vil det egentlig si å ville?

En plutselig kraftanstrengelse