Tenkende maskiner og tenkende mennesker

AI-forsker ved NTNU, Inga Strümke, har skrevet en bok om AI, altså kunstig intelligens, som er mulig å forstå for ikke-teknologer. Boken heter Maskiner som tenker. Det er en bragd i seg selv. Helt uten hjelp fra ChatGPT (får jeg tro!) forklarer Strümke kompliserte sammenhenger og begreper om hvordan fagfeltet kunstig intelligens oppstod og har utviklet seg. Hun går også inn i hvordan maskinlæring fungerer, og hva datamaskiner kan gjøre. Dessuten forklarer hun inngående om hva datamaskiner ikke kan og hvorfor de ikke kan det. For eksempel er det svært vanskelig å få maskiner til å forstå hva de ser på, men ikke å generere bilder.

Det viktigste i boken er likevel de delene som handler om politikk, etikk, dilemmaer og anvendelse av maskinkraften. Maskiner kan i dag lage bilder, stemmer og skrive tekster, og de blir bare bedre og bedre, måned for måned. Høsten 2022 ble ChatGPT (Generative, Pre-trained Transformer) tilgjengelig for alle, og den kan skrive norskstil, hjemmeoppgaver til eksamen og mye mer. Strümke roer leseren ned og sier at programmer som ChatGPT er gode til å kommunisere, men elendige til å informere. Likevel er det mange som blir bekymret for å miste jobben og for at elever og studenter nå kan bruke ChatGPT, uten at det er mulig å oppdage det. En student som bruker ChatGPT til å skrive noe, vil mest sannsynlig få en tekst som passerer eksamen, men spørsmålet er om studenten har lært noe. Læringen består i noe annet enn å be maskinen skrive en tekst som passer til oppgaven. På den andre siden er ChatGPT et hjelpemiddel for alle dem som har problemer med å formulere seg og som trenger forståelige tekster i sitt arbeid, tekster som ikke skal passere eksamenskontoret, men som skal leses og forstås. 

Når maskiner lærer seg språk og kan skrive, nærmer vi oss flere av de filosofiske spørsmålene Strümke tar opp. Språket og evnen til å formulere seg og kommunisere er grunnleggende menneskelige egenskaper. Hun spør for eksempel: Hva er forskjellen på å simulere evner og å ha evner? Hva når maskinene ser ut til å ha det vi vil kalle kreativitet, kontekstforståelse og empati? Hvor blir det da av det unike menneskelige? Og hvis maskinkraften gjør at alle disse evnene produserer resultater som er langt bedre enn det mennesker kan? På flere områder gjør maskiner dette allerede og har gjort det lenge.