Historien er selve skjebnen

Min første reaksjon da jeg åpnet Ingrid Brekkes Polen: Aske og diamanter var et forvarsel om at boka skulle spille på alle de mest polske strengene jeg har i kroppen. Jeg hadde lyst til å kaste boka fra meg. Det første kapittelet heter «Tvillinger» og jeg var ikke i tvil om det var Kaczyński-tvillingene, lederen for det nasjonalkonservative regjeringspartiet PiS og hans avdøde bror, jeg skulle få lese om. Det har jeg svært liten lyst til på en dårlig dag.

Utgangspunktet for Polen: Aske og diamanter er at Polen er blitt en arena for en større europeisk konflikt, der liberale, demokratiske, kosmopolitiske krefter står mot de nasjonalkonservative med autoritære trekk. Igjen, sier Brekke, spiller Polen en nøkkelrolle i Europas skjebnetid.

Forfatteren er opptatt av å forstå hvordan EUs suksessrike «gullunge» er blitt et sted der det liberale demokratiets grunnleggende verdier og institusjoner er under angrep fra statsmaktene. Der høyrepopulistisk hat florerer i den offentlige diskursen, og nasjonen er knekt i to deler som snakker ulike språk og lever i ulike virkeligheter, - én tradisjonell og nasjonalkonservativ og én mer moderne og liberal - uten utsikter til noen brobygging over gapet imellom.