Når det kommer til liberalismekritikk er det best å lytte til høyresiden

Selv om enkelte aldri vil akseptere det, har det nå gått over 40 år siden sosialdemokratisk styring av økonomien sluttet å levere resultater. Sklerosen som preget 1970-tallet, med inflasjon og arbeidsledighet, ble erstattet gjennom et mer liberalt regime. Men i dag har sklerosen inntruffet på nytt. Pengetrykking og stor offentlig pengebruk har avverget de største problemene etter finanskrisen, men heller ikke skapt noen ny dynamikk. Vi har bak oss et tiår uten produktivitetsvekst. Folk flest har ikke opplevd lønnsvekst, heller ikke i Norge, bare lånevekst. Det kan dermed se ut som også liberalismen har sluttet å levere avkastning, og er moden for å erstattes.

Kritikk fra høyre

I alle fall er det viktig å rette kritisk søkelys mot liberalismen – her brukt som en høyst ullen merkelapp på det politiske regimet som har rådet i eller mellom økonomisk utviklede land de seneste tiårene. De som er mest ivrige til å gjøre dette, folk som liker å bruke betegnelsen «nyliberalisme», er imidlertid dårlig egnet til denne jobben. De har som regel liten interesse for økonomi. De har ofte et idylliserende bilde av situasjonen før Thatcher og Reagan ble statsledere, og de ønsker som regel ikke å diskutere for mange detaljer eller konkrete alternativer. Da er det bedre å lytte til dem på høyresiden som står i en liberalismekritisk tradisjon, spør du meg.