Jeg koser meg gjerne med Paradise Hotel, men her er et forsvar for den gode litteraturen

Som litteraturviter har jeg et unektelig behov for å spre det glade budskapet om hvorfor god litteratur er viktig. Selv om dagens samfunn egentlig ikke krever at litteraturen har mer relevans enn det som var tilfelle i tidligere tider, så er kampen om hverdagens prioriteringer blitt stadig tøffere. Selv kos har fått krav om en viss relevans. Selv om jeg selv gjerne koser meg med Paradise Hotel, stiller jeg strengere krav til det jeg leser. Må man jobbe litt for nytelsen, blir den gjerne større.

I tillegg finnes det et annet interessant fenomen med kunst og estetikk: behovet for å dele noe man liker. Derfor ønsker jeg også å få andre til å oppdage gleden ved virkelig stor litteratur.

Så var det det med prioritering, da. Ofte er det slik at man nærmest må gjøre seg fortjent til å lese en god bok – ved å komme seg gjennom de første hundre sidene og inn i bokas verden. Men for mange av oss er det å komme seg gjennom disse hundre sidene vanskelig i en travel hverdag, der enkel underholdning virker så mye mer effektivt. Vi får spare Anna Karenina til sommerferien, Store forventninger til juleferien – og la Don Quijote eller Ulysses bli et livsprosjekt.