Selvbestemmelse for alle?

David Miller er professor i politisk teori ved Oxford. Han er opptatt av problemstillinger som er svært relevante i dagens globale verden. Hva er gyldige argumenter for restriksjoner på innvandring – kan stater nekte adgang til flyktninger og andre migranter, og på hvilket grunnlag – og er det ønskelig at alle grupper som ønsker det skal ha selvbestemmelse?

I boken Global Justice and National Responsibility fra 2007 skriver Miller om hva rettferdighet innebærer i en globalisert verden. Ni år senere, og etter Syria-krisen i 2015, kom boken Strangers in Our Midst. I disse bøkene tar Miller til orde for det han kaller en svak kosmopolitisme. Han argumenterer for at det er moralsk akseptabelt for stater å prioritere egne borgere, og dermed begrense innvandring. Likevel er han klar på at vestlige stater ikke lever opp til sine rettferdighetsforpliktelser overfor de som lever i fattigdom og som flykter fra krig. Grunnlaget for Millers argumenter er verdien han tillegger staters, og spesielt nasjoners, selvbestemmelse.

Selvbestemmelse følger han opp i sin nye bok fra 2020, Is Self-Determination a Dangerous Illusion? Skal alle grupper ha selvbestemmelse, eller er det en farlig og villedende oppfatning? Miller er kjent for å skrive om politisk teori ut fra det han kaller politikk for «jordboere». Han avviser derfor normativ argumentasjon som ikke har klar gjennomføringskraft under faktiske forhold. Millers kritikere hevder ofte at dette fører til at hans egen argumentasjon, som også peker vekk fra status quo, ikke er internt konsistent. I denne anmeldelsen tar jeg ikke stilling til om Millers argumentasjon tilfredsstiller krav om teoretisk konsistens, men ser heller litt nærmere på hva han skriver om selvbestemmelseskrav fra grupper innenfor en eksisterende nasjonalstat.