Ytre venstre har rett om politikernes lønninger og fordeler

Økonomiske incentiver virker. Det kan vi fastslå i lys av den siste tidens oppslag rundt politikeres misbruk av pendlerboliger og etterlønnsordninger. Hvis skattesystem og subsidier legger til rette for det, kan man få en hvilken som helst mann til å bli boende på gutterommet for alltid.

Til og med Kjell Ingolf Ropstad – selvsagt en høyst rettskaffen representant for «verdipartiet» KrF, en mann som foretrekker familieliv og de nære ting fremfor mammontilbedelse og pengejag – gjør seg i verste fall til kriminell (noen eksperter hevder det) eller i beste fall opportunist når muligheten byr seg til å skape god profitt på fellesskapets bekostning. Så langt er politikere fra KrF, Venstre, Arbeiderpartiet og SV implisert i Aftenpostens pendleroppslag, om enn med varierende grad av utnyttelse av systemet.

Enhver allerede høytlønnet stortingspolitiker med et minstemål av etisk bevissthet burde ha skjønt at hensikten med Stortingets pendlerboligordning var at alle representanter skal kunne ha en anstendig bolig i Oslo og at de skulle slippe å betale for to boliger – ikke at de skulle slippe å betale for noen bolig. Men med gode nok incentiver, vil begrunnelsene skli. «Gutteromsunntaket» – representanter uten egen (folkeregistrert) bolig da de ble representanter – kan selvsagt rettferdiggjøres om man vil: Skal distriktsrepresentanter uten egen bolig tvinges til å etablere seg i Oslo? Det hadde vært enklest om vi ble enige om å svare ja på det spørsmålet – såpass klarer man tross alt på en millionlønn. Men fordi det finnes situasjoner der noen ville kunne si at det var urimelig, har vi heller holdt oss med et system der incentivene driver folk til å bli boende på gutterommet.