Alt er større i Kina, selv kriser

I 1987 spådde Paul Kennedy i sin bestselgende bok, The Rise and Fall of the Great Powers, at Stillehavsregionen, spesielt Japan og Kina, ville bli mektigere, mens det daværende Sovjetunionen, USA og Europa ville svekkes. Han tok feil, men fikk rett.

Ikke før hadde historikeren utropt Japan, de høye vekstraters hjemland, til kommende supermakt, før landet sank hen i tretti år med stagnasjon. Japans erfaringer er unike, i likhet med japanerne selv. Men det er likhetstrekk i Kinas vekstmodell.

Den kinesiske boligboblen, for eksempel. Fremadstormende diktaturer briljerer gjerne med sin evne til å kraftsamle ressurser. Norge er nedstengt fordi et av verdens mest påkostede helsevesener ikke håndterer noen hundre intensivpasienter. Kina bygde et sykehus på ti dager i Wuhan.