Høyre må velge mellom Frps ultimatum og tilliten til partiet som styringsparti

Med mindre det hele er ledd i en avansert strategi, fikk kritikerne rett til slutt: Det ble borgerlig kaos.

Det er i hvert fall slik det ser ut etter at Fremskrittspartiets landsstyremøte har vedtatt en skisse til løsning på bompengesaken. Bompengesaken er altså Frps opprør mot regjeringens egen politikk – en regjering der partiet har hatt både samferdselsministeren og finansministeren fra starten. Partiet har prioritert stor økning i veiutbygging, og lettelser i andre typer avgifter til bilistene. Samlet har dette vært store og viktige gjennomslag for partiet. Frp brukte gjennomslagene i samferdselspolitikken for alt det var verdt i valgkampen i 2017 – en naturlig strategi siden partiet økte sitt sakseierskap på samferdsel fra 18 til 25 prosent av velgerne fra 2013 til 2017 (se tabell 3).

Siden har målingene av ulike årsaker buttet mot Fremskrittspartiet. Det handler ikke først og fremst om bompenger, men om synkende asyltall og et utall skandaler knyttet til ledende politikere – som Ulf Leirstein, Per Sandberg, Mazyar Keshvari. I møte med dårlige målinger har Fremskrittspartiet gjort som flere andre borgerlige partier de siste seks årene: De har dyrket sine nederlag, ikke feiret sine seire. Man kan tilgi velgerne om de har inntrykk av at bilistene har det verre enn noen gang – etter seks år med Frp i regjering, og etter historisk store lettelser i diverse bilrelaterte avgifter.