Frp holder stand

Etter kommunevalget i 2015, der resultatet ble katastrofale 9,5 prosent, så det ille ut for Fremskrittspartiet. Vi som trodde Frp ville oppleve noe av det samme som SV i regjering, en betydelig, om enn ikke så kraftig avgang av velgere, så ut til å få rett. Men i gårsdagens valg gjorde partiet det nesten like godt som i 2013. Det ligger an til nedgang på ett fattig prosentpoeng, og et resultat litt bedre enn meningsmålingene hadde spådd. Frp holder seg på nivået fra 1997-2001, dog betydelig under toppen i 2005-2009. De få, men dårlige erfaringene som høyrepopulistiske partier har med regjeringsmakten, fra Finland og Østerrike, er ikke gjentatt i Norge.

Dette må analyseres nærmere senere, men umiddelbart har jeg tre forklaringer.

Innvandring

Den første er at innvandring, som i omkring 30 år (minst) har vært partiets kjernesak, har mobilisert for partiet. Straks etter at asylbølgen kom høsten 2015, begynte partiets oppslutning å stige igjen. Det skjedde ikke minst mens situasjonen var kaotisk og regjeringen ikke så ut til å ha kontroll. Frykten mobiliserte, og oppslutningen steg til 16-17 prosent, litt over 2013-valget. Ettersom strømmen avtok, mest på grunn av tiltak nedover i Europa, men også fordi Norge fikk på plass en avtale med Russland, falt oppslutningen noe tilbake, men ikke lenger enn til omkring 13 prosent. Frp fikk altså mindre effekt av å ”løse” problemet. Vi vet selvsagt ikke om den hadde falt enda mer dersom asyltallene ikke hadde gått ned, og Frp hadde fremstått som ineffektive i regjering.

Indre opposisjon

Disse omstendighetene har holdt innvandringsaken varm for Frp. I tillegg har partiets lyktes med sin bruk av to ansikter. Først Per Sandberg, senere Sylvi Listhaug har markert partilinja særlig i innvandringsspørsmål. Sandberg gjorde det utenfra regjeringen, mens Listhaug har gjort det som ansvarlig statsråd for integrasjon. De har markert at Frp egentlig er strengere enn regjeringen. Frps velgere har likt dette. Listhaug gjorde et svært godt valg i Møre og Romsdal, der partiet gikk frem 2,4 prosentpoeng. Til sammenligning gikk de tilbake med 2,1 i Siv Jensens Oslo.

Men mellompartiene har absolutt ikke likt Listhaugs markeringer, og sannsynligvis mistet en del av sine mer innvandringsliberale velgere til venstre. Det kunne fort ha kostet regjeringen gjenvalget, men de to klarte sperregrensen med et nødskrik. På dette området ligger det mer trøbbel i vente fremover, når Venstre og KrF får bestemt seg for hvordan de skal få mer ut av et samarbeid med de blå, og unngå å bli utradert i 2021.