For å lese pluss-artikler må du være abonnent
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
NYHET
I går skrev Minerva om at partene i Oslopakke 3 samarbeidet i Oslo og Akershus ikke har tilgjengelige datasett for å analysere byrdefordelingen av bompengeinnkreving i regionen.
Til tross for at det så langt er uvisst hvem som betaler, fordeles inntektene fra bompengeringen slik at 60 prosent går til prosjekter i Oslo og 40 prosent til prosjekter i Akershus. Grunnet eierfordelingen på Fornebubanen er Oslo kommune også pålagt benytte en stor andel av sine bompenger til bygging av banen på Oslos side av kommunegrensen.
Innhenting av data om hvordan betalingsbyrden fordeler seg, har lenge vært ansett som krevende å innhente, med den begrunnelse at bompengeringen ikke er opprettet for å analysere dette spørsmålet per se.
– Dette gjør at ønsker om data fra bompengesystemet som ikke er direkte tilknyttet innkrevingen, er ressurskrevende å ta ut og i enkelte tilfeller ikke mulig, uttalte avdelingsdirektør for brukerfinansiering i Statens Vegvesen Åge K. Jensen til Minerva i går
Det er likevel teknisk sett mulig å hente ut en del data fra bompengbetalingen: For å betale bompenger har de fleste bilister en autopassbrikke som registrerer passeringer i bompengeringen og etterskuddsfakturerer kjøretøyets eier for passeringene. Brikken gjør det enklere å kreve inn bompenger fra bilistene, og bilister som har en slik brikke oppnår derfor også rabatt ved passeringer i bompengeringen.
Eier av autopassporteføljen har således mye verdifull informasjon om hvordan betalingsbyrden fra bompengeinnkrevingen fordeler seg. Og omtrent 80 prosent av det som kreves inn av bompenger fra bompengeringen i Oslo gjøres via autopassporteføljen til ett selskap, nemlig AutoPASS-utstederen Fremtind Service.
På forespørsel fra Minerva har Fremtind Service nå gjennomført en analyse av hvordan bompengebelastningen fordeler seg på bilister i Oslos ulike bydeler og kommunene rundt.
Basis for analysen er Fremtind Service’ om lag 250 000 personkunder i de aktuelle kommunene som er registrert med passeringer i 2021. Alle bompasseringer er med, både i og utenfor Oslo. Datasettet inneholder altså også innbetalinger fra andre deler av landet enn bompengeringen i Oslo, men når vi bryter ned tallene på bydeler og kommuner, synes det klart at tallene også er indikative for hvordan kostnaden av det som kreves inn i Oslos bompengering, fordeler seg.
– Vi har ikke noen mening om denne fordelingen det er bra eller dårlig, men det er altså slik tallene er, sier Svein Skovly som er kommersiell direktør i Fremtind Service om analysen.
Likefullt viser tallene at bompengekostnaden er forholdsvis skjevt fordelt når den brytes ned på hva en bilist må ut med i bompengeringen når man ser på bosted.
– Oslo skiller seg markant ut fra kommunene rundt. Eksempelvis betaler den gjennomsnittlige Oslo-bilisten 45 prosent mer i bompenger enn en Bærums-bilist og mer enn dobbelt så mye som Asker-bilistene, forklarer Skovly om tallene.
Nærmest Oslo i bompengebetaling finner vi kommunene nord-øst for Oslo, Lørenskog og Nittedal.
– Det er to faktorer som betyr mye for bompengebelastningen. Den ene er antall passeringer, den andre er kjøretøytype. En høy andel elbiler trekker naturligvis gjennomsnittet ned, utdyper Skovli.
Analysen Fremtind Service har gjort, viser hvor mye en bilist i gjennomsnitt må ut med i bompengekostnader løpet av en måned, og finner at bilister i Oslo kommune i snitt betaler mest med 577 kroner i måneden. Deretter følger bilister fra kommunene Lørenskog, Nittedal og Nordre Follo.
De tre kommunene rundt Oslo som har lavest bompengebelastning for sine bilister er Bærum, Nesodden og Asker. I Bærum betaler bilistene i snitt 398 kroner i måneden, på Nesodden er tallet 300 kroner i måneden og aller minst betaler Asker-bilistene, der bompengekostnaden i snitt per måned er 284 kroner.
Fremtind Service har også brutt ned betalingsdataene ned på enkelte bydeler i Oslo. Innen Oslo er også betydelige forskjeller på bompengebelastningen mellom bilister fra ulike deler av byen.
Det er likevel slik at bilister fra Ullern, som er den bydelen i Oslo hvor bompengetrykket er lavest, betaler mer enn de fra den dyreste nabokommunen som er Lørenskog.
De Oslo-bilistene som betaler mest i bompenger bor i bydelene Alna og Bjerke.
– I disse to bydelene er gjennomsnittlig månedsbetaling av bompenger 635 og 634 kroner, forklarer Skovly.
I motsatt ende av skalaen finner vi bydelene Ullern og Vestre Aker. Her er månedsbetalingen henholdsvis 505 og 522 kroner. Den gjennomsnittlige Alna-bilisten betaler dermed 25 prosent mer i bompenger per måned enn en bilist fra Ullern.
Dersom man igjen sammenligner bompengekostnaden for bilister i bydel Alna med Bærum ser man at en bilist i bydel Alna gjennom et helt år i snitt betaler 2800 mer i bompenger per år enn det som kreves inn fra bilistene i Bærum.
Bydel Alna er igjen en av bydelene i Oslo med mest anstrengte levekår. 25 prosent barna i denne bydelen anslås høre til familier med vedvarende lav inntekt. Og i Oslos levekårsundersøkelse anslås det at 27 prosent av befolkningen i aldersgruppen 30-59 er ikke sysselsatt.
Minerva har presentert datagrunnlaget for Norges Automobil-forbund. De har lenge har etterlyst mer data om bompengeinnkrevingen sosiale og økonomiske konsekvenser.
– Debatten omkring bompenger er altfor begrenset i dag. Hvert år betaler bilistene rundt 12 milliarder kroner i bompenger, men vi vet for lite om hvem som betaler, sier senior kommunikasjonsrådgiver, Ingunn Handagard, i Norges Automobil-Forbund til Minerva.
Handagard påpeker at man fra før av at de med lavest inntekt sliter mest med en økning i bompengene, men at vi her også ser hvordan bompengene er skjevt fordelt mellom bydelene.
Handagard roser derfor Fremtind Service for å ha delt sine data om bompengeinnkrevingen i Oslo og omegn.
– Folk må få mer innsyn i hvordan de skattes, det styrker demokratiet. Det er en svakhet ved bompengesystemet at hvert enkelt prosjekt vedtas hver for seg, og politikerne skyver ansvaret mellom seg. Vi har etterlyst et bompengeregnskap som gir folk bedre oversikt over både bompengene som kreves inn i dag, og hvor mye som skal tas inn årene som kommer.
– Disse tallene kan være et viktig første skritt, utdyper Handagard.
Hun håper Fremtind Service vil fortsette å analysere bompengedataene de har og dele dem med allmennheten.
Det ønske kan det også se ut til at Handagard får innfridd. Fremtind Service opplyser om at de for tiden arbeider med å utbedre sin rapporteringsløsning, og vil ha klare flere data til høsten bompengeinnkrevingen. Da blir det kanskje også mulig å få mer detaljerte svar på hvorvidt bilister i Akershus betaler 40 prosent av inntektene i Oslos bompengering, slik fordelingen av inntekter nå legger opp til.