Fergeopprøret er et nytt eksempel på at fylkene er overflødige. En borgerlig regjering ville ha fjernet dem helt

I riktig gamle dager var sentralisering og kostnadseffektiv stordrift noe folk forbandt med venstresiden. Arbeiderpartiet kanaliserte penger inn i industrien og ble beskyldt for å mene at bøndene hørte hjemme på Folkemuseet. «I et tynt befolket og spredt bebygd land som vårt», stod det derimot i Høyres første program etter andre verdenskrig, «fremmes den nasjonale samhørighet best ved at de forskjellige landsdeler får anledning til å hevde sine interesser og sitt syn administrativt, kulturelt og økonomisk og ved at de blir tatt hensyn til ved plasseringen av nasjonale fellesinstitusjoner. Derfor vil Høyre gjennomføre desentralisering i størst mulig utstrekning.»

Mye var riktignok annerledes den gangen. Høyre var lenge skeptisk til eksportrettet industri. Dersom Norge satset for mye på det, gjorde landet seg sårbart for internasjonale konjunktursvingninger. Det kunne lede til en gjentakelse av arbeidsledighetskrisen på 1930-tallet. Idealet var ikke storkapitalister med flosshatt, men småkapitalistene ute i norske distrikter, slike som puslet med småindustri samtidig som de kanskje dyrket sin egen mat. Sveits – der markedsliberalisme og desentralisering går hånd i hånd – er nok landet der denne visjonen i størst grad har blitt realisert, uten at landet står noe nevneverdig tilbake for Norge på noe område i dag.

Senere ble Høyre og Arbeiderpartiet likere i synet på sentralisering, og i dag vil nok folk flest si at det først og fremst er Høyre og Frp de forbinder med teknokratisk sentralstyring mot en ukjent fremtid. Slik har det ikke minst blitt på grunn av kommune- og regionreformen, reformen som har endt opp med verken å tilfredsstille kritikere eller tilhengere. Reformen har gitt et uhensiktsmessig lappeteppe av kommuner. Den har slett ikke klart å samle flerkommunale områder til ett bo- og arbeidsmarked, slik intensjonen var, kunne vi lese i Aftenposten mandag.