Minerva 100 år – et kjapt sveip over historien

Da Minerva så dagens lys for hundre år siden, var det i en verden der de færreste tok høyere utdannelse. Som student var du automatisk del av en elite, en respektert sådan, som det ble stilt høye forventninger til.

De ærerike studentene hadde en organisasjon de kalte Det Norske Studentersamfund. Organisasjonen arrangerte blant annet debatter på lørdagene. Hit kom berømte personer i samtiden, fra både inn- og utland, for å tale for studentene. Det var ingen annen gruppe det var mer naturlig å henvende seg til. Det som ble sagt fra Samfundets talerstol, ble tatt på det høyeste alvor. Her var det jo morgendagens statsministre, partiledere og avisredaktører som utfoldet seg.

1920-årene var samtidig en urolig tid. Revolusjonens vind blåste fra øst. I Norge lot mange seg inspirere, ikke minst ved universitetet. En gruppe kalt Mot Dag var i ferd med å omgjøre det ærverdige Studentersamfundet til et forum for planlegging av den forestående revolusjon. Studentene som fremdeles holdt fast på borgerlige verdier, følte seg trengt ut på defensiven. Mot Dag spredte sine ideer gjennom et tidsskrift ved samme navn, og en herre ved navn Jakob A. Rivertz kom på ideen å lage en parodi. Han fikk med seg medlemmene av Den Konservative Studenterforening (DKSF), som mer eller mindre var en lokalforening av Unge Høyre ved universitetet. Parodien fikk navnet Mot alt. Trykksaken skal ha vært en så stor suksess at det inspirerte til gjentagelse. Slik ble herværende publikasjon født. De fire sidene som utgjorde den første utgaven, utkom 20. september 1924. Navnet hadde Rivertz trolig rappet fra et annet studentblad, redigert av blant andre forfatteren Sigurd Hoel, som hadde eksistert fra 1916 til 1917.