Nye konfliktakser redefinerer norsk politikk

Tiden rundt Berlinmurens fall var preget av stor optimisme knyttet til den liberale verdensanskuelsens fremtidige livsvilkår i Vesten så vel som i resten av verden. Det var imidlertid ikke alle som var enige om at alt var like rosenrødt.

I 1992 skrev den amerikanske statsviteren Benjamin Barber artikkelen Jihad vs. McWorld, der han spådde en kommende verdikamp mellom progressive og tradisjonsbaserte verdisett. Barbers analyse bygget på en observasjon om at verden var i ferd med å bli stadig mer sammenknyttet gjennom kommersielle markeder, råvarehandel, teknologi og behovet for internasjonalt samarbeid for å løse klima- og miljøutfordringer, som han omtalte som megatrendene bak den stadig mer sammenknyttede McWorld. Denne utviklingen mente Barber likevel ikke ville kunne fortsette uten en motreaksjon, fordi den stadig mer sammenvevede verden ville sette lokale kulturer under så stort press.

Barber døpte denne motreaksjonen Jihad etter islamsk teologi, men under henvisning til at det betyr noe mer generelt: En sterkt lokal identitet, solidaritet mellom landsmenn og tilhørighet ofte fasilitert gjennom eksklusjon av dem som er annerledes. Og i Jihad vil mange søke tilflukt i takt med at McWorld spinner stadig raskere.