Nu går alt så meget bedre

Erna Solbergs store prosjekt siden hun ble valgt til Høyre-leder i 2004 har vært å samle de fire ikke-sosialistiske partiene i en felles borgerlig regjering. Denne drømmen gikk i oppfyllelse for nesten nøyaktig ett år siden, da KrF etter mye om og men gikk inn og utgjorde den siste brikken i flertallsregjeringen Solberg. Siden den gang har det stadig pekt nedover på målingene. I januar 2019 viste gjennomsnittsmålingene en samlet oppslutning om regjeringspartiene på 43,4 prosent. I skrivende stund ligger regjeringen samlet på 37,7 prosent oppslutning. Dette er tall som får Trygve Slagsvold Vedum og Jonas Gahr Støre til å gni seg grådig i hendene og fantasere om hvordan det blir å kjøre sorte biler igjen. Diskusjonen de siste månedene har i stor grad handlet om hvorvidt Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil regjere alene eller sammen med SV. Få har forestilt seg at vinden vil snu, og at Solberg får sin tredje periode som statsminister. Jeg har heller ikke trodd på det. Ikke før i går.

At Fremskrittspartiet gikk ut av regjering har selvfølgelig noen negative konsekvenser for høyresiden. Ved å gå fra flertallsregjering til mindretallsregjering får vi en maktglidning fra regjering til storting. Dette var tydelig under Høyre-FrP-regjeringen 2013-2018, der samarbeidspartiene i sentrum hadde pressmiddelet at de kunne skifte side i saker der de ikke var fornøyd med regjeringens forslag, og derfor ble hensyntatt i ganske stor grad. Vi vil nå ha en lignende situasjon der Høyre-V-KrF-regjeringen i de fleste saker vil hensynta Frp i saksfremlegg, og Frp på Stortinget vil derfor fortsatt ha betydelig makt.

Men det er likevel en stor forskjell på scenariene. Den gamle mindretallsregjeringen av Høyre og Frp kunne i liten grad finne flertall med andre enn KrF og Venstre, ettersom det var en tydelig blå regjering. Den nye mindretallsregjeringen av sentrumspartiene Venstre og KrF, samt et moderat Høyre, vil kunne skape flertall til begge sider, avhengig av saken. Det betyr at sentrum-høyre-regjeringen vil kunne spille på begge de politiske sidene i enkeltsaker, og dermed få gjennomslag som ligger politisk nærmere partiene som deltar i regjeringen. Det er liten tvil om at både Venstre og KrF har Høyre som sitt nærmeste parti, mens de ofte er på kollisjonskurs med Frp i viktige kjernesaker som klima og innvandring. At sentrum nå slipper å inngå kompromisser med Frp i saker de er diametralt uenige kan potensielt gjøre underverker for oppslutningen for hele den borgerlige siden.

Nå som Frp er ute av regjering kan de flagge egne kjernestandpunkter på en helt annen måte enn de har kunnet de siste årene. De kan fronte sine egne meninger i store bokstaver, akkurat som de gjorde for ti år siden. Den gangen lå Frp et sted mellom 20 og 30 prosent på målingene. Jeg tror ikke de vil nå like høyt denne gangen, men jeg tror deres kjernesaker og fremtoning vil lokke minst fem prosent av dagens Senterparti-velgere tilbake til Fremskrittspartiet.

For Høyre-Venstre-KrF-regjeringen er det også store velgermessige gevinster å hente. Én faktor er at mange internt i regjeringspartiene har stor misnøye mot Frp. Det var store kamper internt både i Venstre og i KrF da de bestemte seg for å gå i regjering med Det sorte fåret på borgerlig side. For svært mange i disse partiene var gårsdagen en lettelsens dag. Det hjelper også på humøret at den nye konstellasjonen er nøyaktig hva både Venstre og KrF gikk til valg på ved sist stortingsvalg, men som få velgere og kommentatorer trodde var mulig. Det skulle ta over to år, men jammen gikk det til slutt likevel. Dette kan gi en boost internt, og lege mange sår som oppsto i sentrumspartienes opprivende veivalg de to siste vintrene.

En annen viktig faktor er det faktum at regjeringen per definisjon nærmer seg sentrum, og med det er mer representativ for flertallet av nordmenn. Selv om man ofte kan få et annet inntrykk i både tradisjonelle og sosiale medier, befinner det store flertallet av velgere seg normalfordelt rundt sentrum i de fleste saker. At regjeringens tyngdepunkt flyttes mot dette velgertette sentrum kan føre til mer populær politikk blant den desidert største velgergruppen: de middels politisk interesserte som foretrekker moderat og fornuftig politikk og en regjering som ikke er i konstant regjeringskrise.

Venstre og KrF vil trives og få gjennomslag i regjering med Solbergs tålmodige Høyre. Høyre vil unngå de verste kranglene Frp har utsatt regjeringen for, og dermed fremstå som et mer trygt og stødig styringsparti. Kanskje vil Høyre til og med få egne gjennomslag i samarbeid med de to små i sentrum. Frp vil drive en markeringspolitikk som mest sannsynlig vil tjene dem mange velgere, mens de samtidig forstår at de ikke bør felle en borgerlig regjering og gjøre Støre til statsminister. Dette virker som gode og trygge vekstforhold for alle de fire borgerlige partiene. Summen av dette kan fort bli et overraskende borgerlig flertall i stortingsvalget i 2021.

Det siste året har sett mørk ut for Solberg, men nå kan vinden snu. Som Kåre Willoch skal ha sagt: «Nu går alt så meget bedre».