Vil Venstre smile mest i 2025?

Sjelden har vel en partileder vært så gledesstrålende over å ha blitt stemt ut av statsrådsstolen som Guri Melby var da hun gikk på scenen på Venstres valgvake for en drøy uke siden. Man kan saktens koste på seg en solid dose konfekt og konfetti når man som eneste regjeringsparti går frem etter åtte år med makt, og kommer over sperregrensen for tredje gang på rad, for første gang siden sekstitallet. Valgvaken var dessuten i Oslo, og når Oslo Venstre litt utpå kvelden hadde klatret opp til tresifret oppslutning og tre mandater på Stortinget, var det ingen grunn til å holde jubelen tilbake.

Men som alle som har vært på en valgvake vet: Det går aldri lang tid fra de første prognosene kommer opp på storskjermene kl. 21:00, før tankene om den neste valgkampen begynner å sive ut mellom champagneslurkene. At Melby slipper å vende tilbake til Stortinget mutters alene etter å ha gitt fra seg nøklene til Kunnskapsdepartementet en gang i oktober, er en nødvendig forutsetning, men langt fra tilstrekkelig i seg selv, for at Venstre ved neste korsvei skal makte å legge kampen mot sperregrensen endelig bak seg.

Om Venstres vei mot 2025 skal bli en dans på de Senterparti- og SV-besudlede rosene en Ap-ledet regjering vil strø utover landet, må partiet nemlig finne svar på en rekke strategiske dilemmaer som vil møte dem i Stortinget de neste fire årene.