Ingen Brexit uten Boris

Lyset fra en hard og proper Brexit skinner forsvinnende svakt i horisonten. Etter Theresa Mays Chequers-kupp i juli er det klart: Storbritannia vil få en Brexit in name only, og forbli, i Boris Johnsons spissformulerte ord, en vasallstat underlagt Brussels åk.

Når denne teksten går i trykken, peker alle piler mot en Soft Brexit, hvor Storbritannia fortsatt blir en del av EUs tollunion, det indre markedet og under vesentlig innflytelse fra Den europeiske domstolen. Det betyr at Storbritannia forblir de facto medlem av EU, bare uten innflytelse. Et patetisk antiklimaks for et imperium som for hundre år siden regjerte over en fjerdedel av klodens landmasse så vel som de syv hav.

Boris Johnson og Brexit-minister David Davis gjorde det eneste riktige da de trakk seg i kjølvannet av Chequers-komplottet. Det lukter ikke pent av episoden. Hvordan May og hennes Brexit-rådgiver Olly Robbins frøs ut resten av kabinettet og utformet sitt eget Brexit-whitepaper, som statsrådene først fikk seg presentert på fredagsmorgenen da de ankom Chequers – angivelig etter at Theresa May hadde forelagt Angela Merkel dokumentet i forkant.