Det er galt å tro at konservativ politikk mister relevans i krisetider

Hvorvidt man på bunnen er individualist eller kollektivist, synes i disse koronatider å være blitt et mindre teoretisk spørsmål enn det vanligvis er. Etter sigende får kollektivistene utløp for sine mørkeste sider. Både på gata og i sosiale medier kan de opptre som korona-gestapo og skjelle ut eller politianmelde folk som står for nær hverandre i køen eller ytrer et usensurert ønske om å besøke hytta.

Jeg har ikke hytte, men har sikkert syndet med enkelte smittevernregler. Likevel har jeg noen ganger følt meg patetisk rørt over folk som tar overdrevne hensyn eller på andre måter gjør en innsats, gjerne bare ved at de går på jobb som normalt. Fellesskapsfølelsen er et viktig instinkt for oss mennesker, og den er jo nettopp ment å mobiliseres i spesielle situasjoner.

Endret britisk strategi