Singer, fiksjonen og menneskeverdet

I kjølvannet av Aksel Braanen Sterris utspill om abort og Downs syndrom i Minerva er den filosofiske debatten om menneskeverd og grunnlaget for etikk igjen dukket opp. Morgenbladet har denne uken en lengre sak om noen av filosofene som argumenterer for denne type tanker. Flere av dem, som Sterri og Ole Martin Moen, leder for forskningsprosjektet ved Universitetet i Oslo som Sterri er en del av, er tydelig inspirert av den australske filosofen Peter Singer, som også er intervjuet i Morgenbladet.

Man får i blant inntrykk av at en del av Singers følgere, som Sterri, er nesten ute av stand til å forstå hvorfor deres konklusjoner – som å erklære menneskeverdet for dødt, gå inn for sorteringssamfunnet eller, i Sterris tilfelle, forsvare spedbarnsdrap under gitte omstendigheter – vekker slikt anstøt: For dette er jo konklusjoner som følger av premisser som fornuftige folk er enige i! Motsatt reagerer mange ikke bare på det Sterri faktisk mener, men på diverse standpunkter de tillegger ham, fordi de prøver å få hans konklusjoner å gi mening innenfor sine egne etiske systemer.

Diskusjonene i etterkant blir ikke alltid like gode. De færreste legfolk har sine etiske premisser og prinsipper klart for seg, og det kan være vanskelig å se hvor man skiller lag – før man kommer til en konklusjon man ikke kan akseptere og samtalen går i stå.