På søndag avgjøres presidentvalget i Brasil

På søndag er det nok en gang duket for valg i Brasil, denne gangen finner den avgjørende andre runden sted. Det er nå kun to kandidater som kjemper om presidentvervet, den 67 år gamle sittende president og tidligere yrkesmilitære Jair Bolsonaro fra høyrepartiet PL og forhenværende president og tidligere grasrotforkjemper Lula da Silva på 76 år fra PT (Arbeidernes parti). Det er også andre valgrunde for guvernørmandatene i de delstatene der ingen kandidater fikk flertall i første valgrunde.

For nesten en måned siden fant første valgrunde sted. Da var det flere kandidater, men ettersom ingen fikk over 50 prosent av stemmene, avgjøres presidentvalget på søndag.

På tampen av valgkampen er det brennhett i alle kommentarfelt og mang en familiemiddag. Under VM er det mange i Brasil som henger opp flagget på balkongen. Nå ser man Bolsonaros tilhengere gjøre det samme, mens Lulas tilhengere henger opp PT-flagget, som er rødt med en hvit stjerne. Kandidatene selv bidrar til mye av den splittelsen og polariseringen vi har sett den siste tiden i Brasil. I forrige valgrunde snakket både Lula og Bolsonaro ned motpartens velgerkjerne.

Lula vant første valgrunde med 48,43 prosent av stemmene, og gjorde det altså noe dårligere enn meningsmålingene som lå på 52 prosent. Bolsonaro gjorde det mye bedre enn forventet. Han fikk 43,2 prosent av stemmene, mens meningsmålingene rett før valget estimerte at han kom til å få rundt 36 prosent. De ulike statistiske byråene har blitt kraftig kritisert for ha bommet med såpass mange prosentpoeng. Enkelte har pekt på svakheter i metodebruken i undersøkelsene. Videre finnes det en teori om at enkelte Bolsonaro-velgere ikke oppgir det de reelt stemmer i meningsmålinger.

To dager før andre valgrunde, melder avisen Datafolha at Lula leder meningsmålingene med 47 prosent mot Bolsonaros 44 prosent. Man regner med 5 prosent blanke stemmer og 2 prosent som ikke har bestemt seg.

Bolsonaros analoge disputt

Bolsonaro kritiserer radioene i Brasil for ikke å ha gitt ham det myndighetspålagte omfanget av reklame. Det er nettopp i segmentet der Bolsonaro trenger velgere, blant de aller fattigste som fortsatt bruker radio. Det gjelder spesielt nordøst i landet, der Lula og hans parti tradisjonelt har hatt stor oppslutning. Bolsonaro går nå rettens vei få dager før valget som følge av den påstått manglende radiodekningen. Man kan spørre seg om dette er et slags stunt. Enkelte mener det er en taktikk der han forbereder seg på å benekte nederlaget à la Trump. Er det slik at Bolsonaro tenker at slaget tapt, og legger grunnlaget for etter valget å kunne hevde at han har blitt urettferdig behandlet? Bolsonaros utspill kommer, som man gjerne sier i Brasil i 45. minutt av andre omgang i fotballkampen.

Slaget om delstatene

En av de mest populære politikerne i Brasil akkurat nå er den nylig gjenvalgte guvernøren i delstaten Minas Gerais, Romeu Zema fra det liberale partiet Novo, som var nykommer ved forrige valg. Nå går Zema ut og offentlig støtter Bolsonaro. I delstaten Rio de Janeiro, som anses som svært strategisk i politikken, er Bolsonaros partikollega i PL, Claudio Castro gjenvalgt som guvernør med 58 prosent av stemmene i første valgrunde. Samtidig har tre delstater, alle i nordøst, valgt guvernører fra PT i første valgrunde. Dette kan ytterligere styrke Lulas posisjon i disse delstatene under søndagens valg. PT kjemper nå om guvernørembetet i ytterligere tre stater og Bolsonaros parti PL, som hittil kun har én valgt guvernør, kan få to guvernører til, i oljestaten Espirito Santo og innlandsstaten Rondônia, som delvis er dekket av regnskog. Landeiere i delstater med regnskog er pålagt strenge restriksjoner rundt hvor stor del av eiendommene de har lov til å benytte til dyrking og dyrehold. Bolsonaros kritikk av restriksjonene har hjulpet ham og hans partis oppslutning i noen av disse områdene.

Selv om Bolsonaro har fått mye kritikk for håndteringen rundt pandemien, er det mange aktører, spesielt eiere av mindre bedrifter, som støtter den liberale økonomiske politikken som frontes av finansminister Paulo Guedes. For disse har nedstengingen som ble dekretert på delstatsnivå vært fatal, ettersom Brasil naturlig nok ikke har de samme støtteordningene som Norge. Denne velgergruppen frykter også en strengere og mindre fleksibel arbeidslivspolitikk dersom Lula blir valgt.

De som stemte på Bolsonaro og Lula i første valgrunde, vil sannsynligvis gjøre det på søndag. De som stemte på andre kandidater, vil imidlertid ikke nødvendigvis stemme på den kandidaten deres førstekandidat nå stiller seg bak. Simone Tebet fra høyre-sentrumspartiet MDB, som fikk 5 prosent i forrige valgrunde, sier at hun stiller seg bak Lula. Likevel er det mulig mange av hennes velgere fra sentrum-høyre likevel vil stemme Bolsonaro, da disse vil stå nærmere hans politikk. Sosialdemokraten Ciro Gomes, fikk 3,04 prosent har ikke ønsket å stille seg bak noen av kandidatene. Han kritiserte Lula kraftig under valgkampen, og tok nok noen av hans stemmer, likevel er det ikke gitt at Ciros stemmer vil gå til Lula.

Stemmeplikt mellom pest eller kolera

Det er stemmeplikt for personer mellom 18 og 70 år i Brasil. Det betyr likevel ikke at alle stemmer, dersom man ikke oppholder seg i den staten man er registrert, får man ikke stemt. Da trenger man kun å bevise at man oppholder seg langt unna for å slippe den lille boten man ellers ville fått.

Det er også mulig å stemme blankt. Det gjorde 4,2 prosent av velgerne i forrige valgrunde. Hvor mange av disse vil posisjonere seg nå? Det er disse velgerne Lula og Bolsonaro er ute etter i valgkampens sluttfase.

Men hva skal til for at de som holder seg for nesen, ikke stemmer blankt i denne valgrunden? Lula kan i prinsippet gjenvelges etter fire år, dersom Bolsonaro vinner, kan han ikke gjenvelges, da han allerede har sittet i en presidentperiode. Er fire nye år med Bolsonaro verre enn potensielt åtte med Lula? Lula svarer nå denne velgergruppen med at han kun skal være president for ett mandat. Lula vil, dersom han blir valgt, være 80 år når første mandat er over. Det er kanskje verdt å merke seg at Hugo Chaves lovte å være president kun i ett mandat, uten direkte sammenligning for øvrig. Vi vet alle at han ikke holdt det løftet.

Det blir et spennende valg i Brasil på søndag og kanskje blir løpet tettere enn meningsmålingene gir uttrykk for. Uansett hvem som vinner, vil utfordringene stå i kø for landet som for over ti år siden kunne smykke seg med tittelen som verdens sjette største økonomi, men som nå må nøye seg med en trettendeplass. Det er to motpoler som stiller til valg og det usikkert hvem som er best egnet til å løse utfordringene Brasil står ovenfor i en usikker verdensøkonomi.