Politisk spill – eller alvorlig sexovergrep?

Inntil for en uke siden så godkjennelsen av Donald Trumps andre utnevnelse til Høyesterett til å gå på skinner. Et par aborttilhengere blant de republikanske senatorene slo seg til ro med at kandidaten Brett Kavanaugh ikke ville omstøte retten til fri abort, mens noen demokrater som står foran et vanskelig gjenvalg i stater der republikanerne vanligvis vinner, var tilbøyelige til å stemme for.

Men så ble det kjent at en kvinne hadde skrevet et brev til den demokratiske senatoren Dianne Feinstein, der hun anklaget Kavanaugh for et seksuelt overgrep da hun var femten og han sytten år. Og i natt norsk tid stod en annen kvinne frem med anklager om det samme, i en senere episode.

Giftig kamp om Høyesterett

La oss spole tilbake og se på dette fra en politisk taktisk synsvinkel. Demokratene har ikke tilgitt at republikanerne nektet å godkjenne Obamas kandidat til å erstatte den konservative dommeren Antonin Scalia, som døde i februar 2016, selv om Merrick Garland var godt kvalifisert og relativt moderat. Republikanerne ventet på at en republikansk president skulle bli valgt, slik at de kunne fylle plassen med en god konservativ, noe de da også gjorde med Neil Gorsuch i april 2017.

Det er en vesensforskjell fra den gang, siden republikanerne hadde et blokkerende flertall i senatet. Det har ikke demokratene. Derfor kunne de ikke gjøre noe med Gorsuch. Nå kan de imidlertid forsøke å forsinke godkjenningen til etter valget i november, der de ifølge Nate Silvers modell har en snau tredels sjanse til å gjenvinne senatsflertallet. Da kan de tvinge Trump til å fremme en moderat kandidat, men det vil trolig ikke være nok til å blidgjøre dem, eller de kan sitte på saken til neste presidentvalg. (Det siste vil aktualisere forslag om å gjøre om utnevnelsesprosessen til Høyesterett, ved å innføre åremål og faste tidspunkter for skifter.)