Protestpartiet

UKIP var viktige før Brexit-avstemningen 23. juni 2016, og opplevde stor suksess i tiden frem mot folkeavstemningen. Partiet gikk fra å være et lite protestparti til å bli landets tredje største parti og daglig bli omtalt i landets største aviser.

I tiden etter folkeavstemningen har UKIP derimot opplevd stor motgang, og partiet står overfor både økonomiske og administrative utfordringer. I tillegg har de mistet mange av sine medlemmer, og flere av deres mest profilerte politikere har valgt å forlate partiet. Nå som flertallet av britene har stemt for å forlate EU, er det fortsatt behov for et parti som UKIP? Handlet partiets suksess utelukkende om medlemskap i EU?

De tidlige årene og utviklingen frem mot folkeavstemningen

Da folkeavstemningen i Storbritannia fant sted den 23. juni 2016 og britene vedtok å forlate EU, var det EU-skeptiske partiet UKIP en sentral pådriver.

Partiet ble etablert i 1991, først og fremst som en liten protestgruppe mot EU. Protestgruppen fikk liten oppmerksomhet i mediene, og hadde problemer med å verve nye medlemmer. Ledelsen vedtok derfor å stifte et politisk parti, slik at de kunne delta i valgene og derfor utfordre de etablerte partiene. På denne måten kunne de presse de andre partiene til å diskutere EU-medlemskap, og argumenterte med at de etablerte partiene lenge hadde ønsket å unngå det.

Problemene med å rekruttere flere medlemmer vedvarte også etter at et politisk parti var blitt etablert, og partimedlemmene følte at deres stemme i samfunnet ikke ble hørt. Deres viktigste argumenter var knyttet opp mot at EU-medlemskap var en trussel for nasjonal suverenitet, selvstendighet og for det britiske demokratiet. I tillegg var partiet i sterk opposisjon til opprettelsen av en felles valuta, og brukte dette som et viktig argument.

UKIP fikk liten støtte på dette tidspunkt, og de få gangene partiet ble omtalt i britiske medier, var det som oftest i form av negativ omtale. De fleste som stemte på partiet, var velgere som tidligere hadde stemt på de konservative, en liten gruppe velgere som var skeptiske til den politiske utviklingen i EU. UKIP hadde ikke mange velgere, og ved valget i 1997 fikk de bare 0,3 prosent av stemmene.

De hadde dessuten sterk konkurranse fra Referendumpartiet, som ville ha ny folkeavstemning om EU, og fikk mer oppmerksomhet i mediene. De hadde i tillegg et langt større budsjett.

Etter valgnederlaget valgte daværende leder (Alan Sked) å trekke seg fra partiet og overlate jobben til en ny ledelse, som etterhvert skulle få oppleve langt større suksess.