Derfor blir morgendagen så nervepirrende for Theresa May

Det er alltid en forskjell på å følge en valgkamp på avstand og å være der hvor den faktisk foregår, selv om man aldri så mye kan lese de samme avisene og se på de samme TV-intervjuene. En tur til London forrige helg minnet meg om nettopp det.

Kort oppsummert: At Corbyn skulle vinne et valg nå fremsto for meg som utenkelig – helt til jeg landet på britisk jord. På det tidspunktet var byen ennå uvitende om det som skulle skje ved London Bridge helgen etter. Men med terrorangrepene i Westminster og Manchester friskt i minne og usikre Brexit-forhandlinger i sikte, var det tydelig at det nært forestående parlamentsvalget hadde provosert frem standpunkter hos folk som (i alle all for meg) var litt uventede.

Jeg har vært overbevist om at de fleste ønsker seg et mer moderne og mindre sosialistisk Labour enn det Corbyn står for, noe målingene også har vært klare på. Nå fikk jeg derimot en sterk følelse av at vinden har snudd. Min uformelle empiri, en blanding av samtaler med venner og bekjente og det jeg overhørte på lokale puber, gir ikke noe grunnlag for noen analyse i seg selv. Men for meg ble det likevel et tankevekkende tillegg til det som har skjedd den siste uken, nemlig at målingene har beveget seg i retning av Labour og bort fra det overlegne flertallet Theresa May hadde da hun først kunngjorde valget.