Det er ikke første gang en globalisert sivilisasjon styrer mot kollaps

Norsk næringsliv er i ferd med å kollapse på grunn av mangel på kunder, og selveste statsministeren har i den forbindelse sagt at gode bøker var noe norske konsumenter kunne bruke penger på nå. Siden jeg uansett manglet passende karantenelesning, har jeg fulgt oppfordringen. Dessverre har ikke pengene gått til norsk næringsliv; de har i stedet forsvunnet til Jeff Bezos’ monopolkapitalistiske imperium, noe som er ekstra ille nå som Kindle-bøker ikke lenger koster helt trivielle summer for oss som betaler med norske pesetas. Trøsten får være at også amerikansk økonomi kanskje kan trenge å holde hjulene i gang.

Jeg vurderte å prioritere å lese om spanskesyken – et navn som for øvrig var langt mindre velfortjent enn «kinasyken» ville vært for covid-19 – men endte isteden opp med å lese om en tragedie veldig mye lenger tilbake i tid: bronsealderkollapsen.

Yngre bronsealder, som varte fra cirka 1550 til 1200 f.Kr., var en, vel, gullalder i Midtøsten og det østlige middelhavsområdet. Lokale herskere på Kreta og Kypros, i Anatolia, Syria og Egypt bygde seg overdådige palasser, drev utstrakt handel på kryss og tvers av middelhavsområdet og kommuniserte med hverandre på leirtavler. Skipsvrak har blitt oppdaget fra denne tiden, lastet med alt fra råvarer som kopper og tinn til smykker og juveler, kosmetikk, mat, krydder, våpen og musikkinstrumenter. Men som det har skjedd med alle sivilisasjoner, foreløpig bortsett fra vår egen, gikk det hele til grunne i det som senere har blitt kjent som bronsealderkollapsen. Kollapsen foregikk i løpet av relativt kort tid på begynnelsen av 1100-tallet før Kristus.