NRK skriver at 1 av 4 religiøse skeive har opplevd forsøk på «homoterapi». Vet vi det?

Barne- og familiedirektoratet (Bufdir) la denne uken frem rapporten Erfaringer med konverteringsterapi blant skeive. En kvalitativ og kvantitativ undersøkelse. Rapporten har et viktig bakteppe: Regjeringen har lagt frem et svært vidtrekkende forslag til forbud mot konverteringsterapi. Forbudet kriminaliserer det som ellers ville være å anse som frivillige samtaler mellom samtykkekompetente voksne, og strider potensielt mot Norges menneskerettslige forpliktelser. Disse rettslige grensene var også årsaken til at Solberg-regjeringens lovforslag i sin tid var mer begrenset. 

Dette vidtrekkende forslaget ble lagt frem uten at regjeringen har kunnet svare på hvor stort de mener omfanget av problemet man vil til livs, er i Norge. Og om man innfører en i utgangspunktet temmelig illiberal lov, spiller det selvsagt en rolle hva som legges i den andre vektskålen. Løser man et reelt problem for titusenvis av mennesker? For noen tusen? For noen hundre – eller enda færre?

Bufdirs rapport gir oss noen ved første øyekast ganske dramatiske tall: En av fire religiøse skeive har opplevd homoterapi. Dette tallet vil trolig gå rett inn i regjeringens argumentasjon for lovforslaget. Men hva slags tall er dette, og hvordan fremkommer det? Rapporten skriver at den er basert på både kvalitative og kvantitative data – men det sistnevnte er en sannhet med store modifikasjoner.