Erik Fløan / Flickr [CC BY-SA 2.0]
Førstemann til ikke å være fra Oslo!
Forut for høstens lokalvalg er konflikten mellom sentrum og distrikt mer betent enn noen gang. Det fører ikke til smart distriktspolitikk med omstilling for bygdene.
I norsk valgkamp kan det virke som om det er om å gjøre å være minst fra Oslo. “Der sitter dem, inne i Oslo, og bestemmer ting fjernt fra folk”, proklamerer Trygve Slagsvold Vedum og Senterpartiet. Gjerne fra tastaturet på sitt eget kontor midt i Oslo-gryta. Han får drahjelp fra lokallag i flere av de norske partiene. Dette er retorikk som fungerer godt i Norge. Lokalvalg er paradegrenen til ordførerpartiet Sp, som ikke har ligget høyere på meningsmålingene siden EU-striden i 1994.
Sentrum-periferi
Det er kun de nordiske landene som har et sterkt “agrarparti” som representerer primærnæringene og periferien i den mye omtalte “sentrum-periferi-konfliktlinja” i det norske samfunnet. At de nordiske landene har en spesielt sterk konflikt mellom kultur og verdier i sentrale strøk, kontra perifere strøk, betyr derimot ikke at de har hatt en veldig vellykka distriktspolitikk. Det betyr bare at det er en sterk konflikt her. Det meste kan henges på distriktsknaggen. Selv den store krangelen om bompenger munner ut i at distriktspartiene Sp og FrP angriper trafikkregulerende bompenger i byen, mens bypartiene MDG, SV og V angriper motorveibyggende bompenger i distriktene.
Minervas digitale årsabonnement til kr 999,-
Bestill her
Minervas digitale månedsabonnement til kr 119,- pr mnd,
første to uker kr 1,-
Bestill her
Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-
Bestill her
