Pixabay
Finnes det en konservatisme for både «somewheres» og «anywheres»?
I mange land har konservative folkepartier sin styrke på landsbygda. Det er et gode for Norge at det ikke er slik her.
Ser man på et kart over amerikanske valgkretser i dag, fargelagt etter største parti, ser nesten hele kartet rødt ut – med noen blå flekker langs begge kyster og syd i Texas, og ellers i form av små prikker spredt ujevnt utover, som små øyer i et blodrødt hav. Når man kommer forbi den litt håpløse amerikanske konvensjonen at venstresiden har fått fargen blå og høyresiden rød, skjønner man hva kartet i realiteten viser: Det er et kart over amerikanske byer, der byene er merket i blått.
Samme situasjon ser vi Storbritannia: Labour er for tiden kompetitive bare i London og de gamle industribyene i Nord-England og Wales – mens de konservative gjør det dårligere jo høyere befolkningstettheten i en valgkrets er.
By mot land, sentrum mot periferi, har alltid vært en politisk akse som har supplert den økonomiske høyre-venstre-aksen. Det bør ikke komme som noen overraskelse på nordmenn, som for snart 100 år fikk et dedikert distriktsparti i Bondepartiet, senere Senterpartiet.
Minervas digitale årsabonnement til kr 999,-
Bestill her
Minervas digitale månedsabonnement til kr 119,- pr mnd,
første to uker kr 1,-
Bestill her
Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-
Bestill her
