Ramadan-gaten er en blindvei

Minerva skrev den 30. januar at det er lunken støtte fra de borgerlige til offentlig finansiert ramadan-pynt i Oslos gater. Det er gode grunner til dette. Byrådet bør innse at ramadan-gaten er en blindvei, og kjøre ut igjen.

Statlig og kommunal sektor er svært rause overfor frivillige lag, foreninger og organisasjoner. Vi har omfattende tilskuddsordninger som tilgodeser trossamfunn og politiske partier. Dette er i utgangspunktet positivt, men debatten om ramadan-gaten viser at det kan bli for mye av det gode. Særlig fordi tilskudd og støtte tildeles etter vage kriterier og tilfeldige prosesser. Dette åpner for at offentlige midler ikke brukes til nyttige formål.

Store tilskudd setter skattepengene og tilliten i spill

Det er kontinuerlig behov for velferdsreformer og forbedring av offentlige tjenester i stat og kommune, men den svært gode økonomien gjør at det blir lettere å bruke penger på fest og moro. Ramadan-gaten utenfor Oslo rådhus er et eksempel på dette. Julegatene i Oslo, som for øvrig er av det sekulære slaget, betales av handelsstanden.

Byrådslederen er inspirert av ramadan-pynten i London, og vil vise at Oslo er en raus by. Forskjellen på ramadan i London og i Oslo, er at pynten i London er privat finansiert av Aziz-stiftelsen. Dersom det fremover skal bli flere offentlig finansierte religiøse markeringer, slik byrådslederen antyder, må andre gode formål nedprioriteres. Det er i og for seg fint at man er åpen om at man ønsker at kommunen skal finansiere mer religiøs gatepynt, men det er neppe i tråd med det som tradisjonelt har vært Høyres syn på bruk av offentlige midler.

Å bruke offentlige midler som en form for gave tildelt etter uklare kriterier, vil gjøre det lettere for politikere å øke sin oppslutning blant gruppene som får gaven. Man må være klar over at dette kan lede til kameraderi og korrupsjonskultur. Over tid vil dette skade tilliten til at det offentlige forvalter sine midler på en rasjonell måte til fellesskapets beste.

Islam og muslimer er godt ivaretatt

I Norge får hvert trossamfunn en støtte på 1419 kroner per medlem. Man kan regne med at dette er blant de rauseste støtteordningene for trossamfunn i verden. Islam har fått en større plass i NRK, som nå har faste ramadan-sendinger i forbindelse med høytiden. En omfattende dialog med islamske menigheter er et tiltak som prioriteres av nær sagt alle politikere.

Før jul skrev Nettavisen at moskéen Rabita, som i fjor mottok over fem millioner kroner i statsstøtte, driver både et eiendomsselskap, med en forholdsvis stor portefølje, og et reisebyrå som arrangerer pilegrimsturer til Mekka. Ifølge Nettavisen er eiendommene finansiert med donasjoner og innsamlinger fra Kuwait og Qatar.

Islam er kort sagt en religion som er vel ivaretatt både av det offentlige og av sine følgere. Det kan neppe være behov for at kommunen bekoster religiøs gatepynt for at Oslo skal oppleves som en by som er inkluderende overfor muslimer.

Det er ikke et spørsmål om å være snill

En offentlig sponset ramadan-gate er et initiativ som synliggjør et problem som vokser i takt med at oljefondets saldo øker: en offentlig sektor der det anses som positivt at en gruppe har blitt en post på et offentlig budsjett. Skattepengene betaler vi imidlertid for å løse viktige oppgaver i fellesskap.

I et innlegg i Aftenposten spør Abid Raja om grensen for raushet går ved å tenne lys i gatene. Han viser til at han selv som liberal muslim elsker jul og ber alle om å bli fem prosent snillere. Hans poeng er at lysene vil kunne fjerne fordommer og usikkerhet om islam samt fremme toleranse. De fleste vil være snille, rause og tolerante overfor andre, men Rajas retorikk er lite treffende når han vil sponse religiøse markeringer med andres penger. Toleransen i samfunnet øker ikke proporsjonalt med antallet skattekroner som finansierer religiøse symboler i byrommet. For kommunen gjenstår flere spørsmål: Hvor mange høytider kan én religion få markere på skattebetalernes regning? Skal de ulike trosretningene og denominasjonene regnes med? Vil bevilgninger til andre formål være mer effektive for å oppnå mer toleranse? Hva vil man nedprioritere innenfor andre sektorer? Hvor mye tid skal gå med til dette?

Offentlig støtte til religiøse markeringer er langt mer enn et spørsmål om støtte til feiring og hygge. Professor Eivor Andersen Oftestad skrev i Dag og Tid at religion ikke er en personlig fritidssyssel uten kraft til å forme et samfunn. Man må ha i mente at religioner er sterke maktfaktorer som kan utøve makt overfor enkeltmennesker og samfunnet på måter som ikke er ønskelige.

Skal vi ha en sunn økonomiforvaltning som folk har tillit til, må penger til ramadan-pynt og andre religiøse markeringer i det offentlige rom begrenses til det trossamfunnene allerede mottar i støtte. Aller helst bør også den støtten kuttes.

Les også:

Pluss

Blandet støtte fra de borgerlige til ramadangate i Oslo

Både Oslo Høyres ungdomsparti og byrådets borgerlige støttespillere er skeptiske til at kommunen skal være med på å finansiere ramadangate i Oslo.