Rekommunaliseringens konsekvenser

Den siste tiden har Avisa Oslo kommet med flere avsløringer om situasjonen ved Ullern helsehus. Familien til Frode Holst har fortalt om «forferdelige opplevelser» ved helsehuset, mens Rolf Gulbrandsen var underernært og fikk dype liggesår på samme sted. Pasienter har for eksempel blitt forlatt i egen avføring i timevis.

NRK har fulgt opp og blant annet skrevet om Jan Sverre Borander, som tryglet familien om ikke å bli sendt tilbake til det han beskrev som «et helvete» ved Ullern helsehus, samt tidligere førstestatsadvokat Lasse Qvigstad, som sier at han fryktet for eget liv under oppholdet. Også tidligere har helsehuset fått kritikk av pasienter.

Helsehus er en korttidsinstitusjon som er ment å få folk til å komme seg etter for eksempel en sykehusinnleggelse, for så å kunne bo hjemme. Helsehusene er et slags bindeledd mellom sykehus og hjemmet.

Ullern helsehus hadde trolig blitt stengt umiddelbart hvis det var en privat institusjon. Det er i hvert fall rimelig å forvente at norsk venstreside hadde skapt en enorm politisk kampsak ut av situasjonen.

For disse partiene er nemlig ikke særlig opptatt av kvaliteten ved offentlige institusjoner. Leverandørene er i fokus. De skal ikke være private. Og gjør private intuisjoner en feil, bruker venstresiden det for alt det er verdt i sin kamp mot private velferdsleverandører. Derfor er situasjonen ved Ullern helsehus spesielt interessant. Institusjonen var nemlig drevet av private før.

Helsehuset ble tidligere driftet av det kommersielle selskapet Norlandia, men ble rekommunalisert mot slutten av 2019 i forbindelse med Oslo-byrådets kamp mot private i velferden.

Det er ting som tyder på at helsehuset ble bedre drevet da det var privat.

For det første var det ikke en rekke pasienter som var ute i mediene og fortalte om forferdelige opplevelser på den tiden.

For det andre finnes det en rapport om kvalitetsrevisjoner på helsehus fra 2019. Revisjonen er gjennomført av kommunen selv og omfatter tre helsehus besøkt i 2018/2019: Ullern (som da var drevet av Norlandia) og to kommunale.

Alle de tre reviderte helsehusene fikk avvik på området pasientoverganger. Mer interessant er det at de to kommunalt drevne helsehusene fikk merknad på området styring og arbeid med kvalitetsforbedring. Ullern helsehus, som da var privat drevet, fikk ingen merknad.

I rapporten om kvalitetsrevisjoner kom altså det privat drevne Ullern helsehus best ut. Institusjonen var på denne tiden det eneste privatdrevne helsehuset av fire, men samtidig trolig det beste.

Ledelse ved sykehjem og helsehus er ekstremt viktig for driften, og ledelsen ser ut til å ha vært bedre da private drev Ullern helsehus. Private aktører og Oslo kommune kan for eksempel ha ulike kvalitets- og bemanningssystemer og ulike rutiner. Private aktører har ofte fokus på ledelse, gode fagenheter, smart organisering og god tilgang på ressurser og personell.

Nå er det selvsagt ikke slik at det ikke skjer feil også ved private institusjoner. Men det blir større mangfold når noen av helseinstitusjonene er privat drevet. Totalt sett innebærer det med stor rimelighet at tjenestetilbudet blir bedre, fordi det kan skje læring på tvers, og fordi de privat drevne tilbudene vet at de lett kan miste kontrakten, dersom det avsløres store feil og mangler.

Dynamikken som oppstår med et bredere aktørmangfold, gir trolig bedre kvalitet for innbyggerne, bedre vilkår for pasientsikkerhet og forbedringsarbeid. Gjennom dynamikken som oppstår ved en viss (sunn) konkurranse, får flere aktører mer motivasjon til å gjøre ting litt bedre og litt mer effektivt.

Situasjonen ved Ullern helsehus er sannsynligvis nok et eksempel på at kommunen hadde vært tjent med en miks mellom offentlige, kommersielle og ideelle drivere av helsehusene. Det samme gjelder sykehjem og andre institusjoner for våre eldre. Miksen gir konkurranse og læring alle veier, som tjener brukerne og befolkningen.

En ting kan vi nok uansett si med en viss sikkerhet: Rekommunalisering av Ullern helsehus har ikke vært noen ubetinget suksess.